I desember 2007 var jeg i Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan, og ledet flere seminarer om ytringsfrihet og menneskerettigheter. Verten var imam i en moské som jevnlig var blitt utsatt for forfølgelse fra myndighetenes side. Dette var like etter striden rundt muhammedkarikaturene i 2006, og jeg var spent da jeg i møterommet med nesten 50 mannlige moskémedlemmer til stede gikk hardt ut mot å besvare ytringer med vold og drap. Jeg sa det måtte gjelde uansett hvor forferdelige man syntes ytringene – i dette tilfellet karikaturtegningene – hadde vært.