Den hellige hverdagen
Skulle ikke Gud søkes i det overskridende, opphøyde eller dype? I hverdagen, derimot, er alt ved det vante, overfladiske og selvfølgelige.
«Gi oss i dag vårt daglige brød», lyder Herrens bønn. Som bønn forstått mer enn antyder den at det daglige brød ikke kan tas for gitt, men kommer til oss som et stille vitne om en annen kilde, skriver Espen Dahl.
NTB scanpix
Tittelen på denne spalten, «Hellighet og hverdag», er i seg selv verdt en refleksjon. Tittelen er fascinerende fordi den sammenstiller to begreper som synes gjensidig utelukkende: det hellige, adskilte, opphøyde og guddommelige på den ene siden, og det hverdagslige, vanlige profane livet i alle dens trivialiteter på den andre.
Det lille ordet «og» antyder også noe mer, som at det, alle spenninger til tross, finnes en dyp forbindelse mellom disse begrepene. Men hva betyr «hverdag» dersom det skulle åpne for en slik forbindelse?
Hverdagen er ikke stedet for det ekstraordinære, epokegjørende og store, heller ikke for de livsendrende valgene eller hendelsene som endrer livets kurs. Hverdagen er stedet for de små tingene, hvor alt passerer mer eller mindre som det alltid har gjort, i gjentagelsene av de samme små ritualene og gjøremålene. Hverdagen er lavmælt og stillfaren, og alt som utspiller seg der er nært og fortrolig – til den grad at det knapt påkaller vår oppmerksomhet.
