Da Stoltenberg reddet Norges ære
Både Norge og menneskerettighetene er tjent med at Jens Stoltenberg i 2013 satte foten ned for Espen Barth Eides knefall for Kina.
Jon Magne Lund, kommentarredaktør
Mandag avslørte Dagens Næringsliv det som kunne blitt en av de største skandalene i norsk utenrikspolitikk i nyere historie: I siste liten stanset daværende statsminister Jens Stoltenberg et hemmelig notat som skulle tine opp Kinas ismur overfor Norge etter at dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010. Det tjener Stoltenberg til ære.
Alle er interessert i at ismuren skal forsvinne, men med tanke på Nobelprisens renommé, Nobelkomiteens fremtid og situasjonen globalt for menneskerettighetene, var det godt ikke Utenriksdepartementet og statsråd Espen Barth Eide fikk viljen sin. Planen var at i et hemmelig dokument skulle man fra norsk side formulere seg slik at Kina ville tolke det som en innrømmelse av at det var galt å gi fredsprisen til Liu Xiaobo. Han skulle heller ikke få komme til Norge for å motta prisen om han ble sluppet fri, og Norge skulle arbeide for å unngå at en kinesisk dissident skulle få prisen på et senere tidspunkt. Dokumentet skulle også anerkjenne Kinas behov for å bekjempe terrorisme.
Stoltenberg skal ha satt foten ned fordi han ikke trodde det var mulig å holde avtalen hemmelig. Det hadde han sikkert rett i. Viktigere er det at han ifølge Dagens Næringsliv mente han måtte kunne forsvare innholdet, om det så skulle gå 20-30 år før den ble kjent.
