Religion

Da krigen kom til Europa

Paris har nesten vært i krigstilstand i fire dager. Det kommer til å sette sine spor i hele Europa.

12 drepte i redaksjonslokalene, 4 drepte i den jødiske butikken og tre døde terrorister. Frankrike kan senke skuldrene litt og telle sine tap. Men uhyggen er ikke borte. Når blir neste gang noen stormer inn i på en arbeidsplass, på et torg, i en butikk med våpen i hånd?

Det er ikke første gang terroren rammer Europa. Vi har hatt London, vi har hatt Madrid. Og vi har hatt Oslo og Utøya.

Ingenting blir som før, sa vi etter 22. Juli. Men egentlig var det ikke så mye som forandret seg her i landet. Bortsett fra dette: Frontene i samfunnsdebatten er blitt hardere. Og viljen til gjensidig forståelse er blitt mindre.

LES OGSÅ: Jurist: 22. juli ga bedre debatt

Vi vet ikke hvem som sto bak terroren i Frankrike. Vi vet hvem som utøvde den, men vi vet ikke om de handlet alene eller om det sto andre hjerner bak. De skal ha påstått å både representere Al Qaeda og ISIL – to grupper som er fiendtlige til hverandre. Det kan virke som dette er terrorens nye ansikt: Enkeltpersoner eller små grupper som tar saken i egne hender. Det gjør det faktisk enda mer skremmende.

Det vi vet, er at de gjør det i islams navn. Noen sier at terroristene ikke har noen religion. Det blir misvisende. De mener selv å kunne begrunne det de gjør i islam – og de kan finne skriftsteder i Koranen til støtte for denne oppfatningen.

Men det blir helt galt å si at de representerer islam. Da desavuerer vi de millioner av muslimer som forstår islam annerledes. De sier at dette ikke er islam. Vi har ingen rett til å hevde at vi vet bedre.

LES OGSÅ: Gisseltakerne og fire gisler drept i koordinerte aksjoner i Frankrike

Derimot skulle det gi grunnlag for å danne en felles front mot terror, på tvers av religionsgrenser. Det ble gjort et slikt initiativ i Oslo i fjor. Norske muslimer engasjerer seg mer i debatten, og vi har fått et langt mer nyansert bilde av hva de står for.

Likevel kan det virke som om det er kløftene og mistilliten som øker. At viljen til å forstå den andre siden er avtagende. Da skapes grobunn for et samfunn preget av splittelse og konflikter.

Vi skal ikke inngå kompromisser eller bøye oss for de som bruker vold og terror. De har diskvalifisert seg fra all felles samtale. Men skal vi hindre kløftene å bli dypere, må vi være villige til å lytte og prøve å forstå dem vi ellers er uenige med.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion