Denne teksten fra Minna Skau gir uttrykk for skribentens analyser av situasjonen i USA.
I Chicago: Som tidligere førstedame Michelle Obama sier det med en referanse til sin egen ektemann Barack Obamas gamle valgkampslagord: Håpet har gjort comeback.
I løpet av fire dager har Det demokratiske partiets velsmurte og profesjonelle produksjonsteam foran 50 000 mennesker på landsmøtet i Chicago og millioner av TV-seere presentert en fortelling som slår Hollywood. I en nøye koreografert produksjon har latter, tårer, dans, sang, jubel og rop fra scene og sal samlet brikke for brikke i et puslespill av det man må tro er den perfekte kvinnen og presidenten.
Virkeligheten vil nok vise at det er mange svake flanker, myke punkter og udekkede angrepsvinkler. Men når man tenker på at den dystre stemningen og de dårlige meningsmålinger for bare 33 dager siden, da president Joe Biden kandidat, er det en prestasjon i seg selv at Harris nå står skarpt og med en reell sjanse til seier ved presidentvalget om 74 dager.
Glede som motor
Og selv om det på landsmøtet har vært mange angrep, hån og skremselsbilder knyttet til republikanernes presidentkandidat Donald Trump og hans visepresidentkandidat J. D. Vance, har demokratene vært bevisste på å bruke glede som motor.
Og de har på landsmøtet vært like begeistret som Republikanerne over å hylle det amerikanske flagget og taktfast rope “USA, USA”.
Når Donald Trump nedverdiger Harris på grunn av hennes markante latter, ler hun bare enda mer. Når republikanerne fører valgkamp med budskap om at Amerika står på avgrunnens rand, svarer demokratene med kampropet «glede». Og når Trump nedverdiger Kamala Harris som en dum og inkompetent kvinne, har den ene taleren etter den andre i Chicago ropt og fått rungende svar fra salen:
«Når vi kjemper … så vinner vi».
Når Trump nedverdiger Kamala Harris som en dum og inkompetent kvinne, har den ene taleren etter den andre i Chicago ropt og fått rungende svar fra salen
Har jobbet på McDonalds
Harris kom ikke ut av ingenting. Men det er nå engang en visepresidents lodd å holde seg i skyggen av sin sjef. Så amerikanerne kjente henne ikke spesielt godt.
Men nå vet vi at hun har jobbet på McDonald’s, akkurat som en av åtte amerikanere har. Vi vet at hun har et arr over det ene øyet fra da hun som barn ble truffet av en stein fordi hun forsvarte en kamerat mot en bølle. Vi vet at hun tok med en venninne hjem for å bo da hun fant ut at venninnen ble seksuelt misbrukt av sin stefar. Og vi er fylt med utallige andre heltinnefortellinger som gjør det vanskelig å tro at det noe sted i verden kan finnes et bedre og mer kompetent menneske enn Kamala Harris.
Nå vet vi at hun har jobbet på McDonald’s, akkurat som en av åtte amerikanere har
Stjernegalleri på scenen
Portrettet av Harris er blitt levert av et imponerende galleri av Det demokratiske partiets stjerner som ekteparene Obama og Clinton, kulturpersonligheter som Oprah Winfrey og r&b-ikonet Stevie Wonder, og helt vanlige amerikanere som har blitt skutt, fengslet, nektet abort og har kjempet seg gjennom en trang hverdag. Det har også vært en del frafalne republikanere og tidligere Trump-støttespillere.
Og som det sømmer seg, har landsmøtet gitt taletid til guvernører og kongressmedlemmer som både har hyllet presidentkandidaten og gitt et skudd energi til valgkampen, spesielt i den håndfull delstater hvor man regner med at det hele skal avgjøres.
Her er det talende at det ikke bare er de allerede kjente svingstatene Michigan, Wisconsin, Pennsylvania, Arizona og Nevada som har fått oppmerksomhet. Den aller siste personen som fikk taletid på scenen før Harris’ store takketale natt til torsdag norsk tid, var guvernøren fra North Carolina, Roy Cooper. Den har ikke tidligere vært regnet som en svingstat. Men de siste meningsmålingene gir demokratene ny tro på at de faktisk har en sjanse til å vinne der også.
Michelle Obamas pekefinger
Tvil har ikke hatt mye plass i den store salen i Chicagos United Center. Michelle Obama hadde dog en liten advarende pekefinger med en påminnelse om at ingen er perfekt. Og hun og en annen tidligere førstedame, utenriksminister og presidentkandidat Hillary Clinton, har vært noen av de få som har minnet om at valget ikke er vunnet enda.
Tre temaer som har vært svært fremtredende på landsmøtet, har vært demokratenes kamp for abortrettigheter, kvinners rettigheter og borgerrettigheter. Det er klare vinnersaker hvor de håper å kunne kapre velgere fra Trump. Harris har også lovet skattelettelser til arbeidere og barnefamilier, og hun sier at en styrking av middelklassen skal være definerende for hele hennes presidentperiode.
Savnet Palestina-vennlig stemme
Men Kamala Harris og hennes kampanjefolk har samtidig spilt høyt med tanke på Gaza-spørsmålet. Spesielt svingstaten Michigan, med sine mange arabiske og muslimske velgere, er på vippen for Harris fordi hun og president Biden blir sett på som altfor Israel-vennlige i sin politikk.
Det har ikke vært fullt så omfattende demonstrasjoner utenfor landsmøtet som aktivistene hadde lagt opp til. Men det er bemerkelsesverdig at Harris har stått fast på å ikke invitere dem eller i det minste én mer Palestina-vennlig stemme på scenen.
I sin takketale forsøkte Harris å holde balansen og både love støtte til Israel og uttrykke forferdelse over palestinernes lidelser. Hun nevnte også palestinernes rett til et liv i verdighet og sikkerhet, med rett til selvbestemmelse. Men det ligger fortsatt en uløst konflikt med tanke på en viktig velgergruppe.
Hovedbudskapet fra Kamala Harris er at hun vil være president og kjempe for hele USA og alle amerikanere, mens Donald Trump bare kjemper for seg selv. Og når han vil føre valgkamp på sinne, fører Harris valgkamp på glede.
Lite om tro, men «Gud bevare Amerika»
Tro og religion snakket hun ikke mye om. Det var dog en enkelt konstatering av at amerikanerne skal ha frihet til å praktisere sin tro som de ønsker. Og talen ble avsluttet helt etter boken med et «Gud bevare Amerika». De siste ordene var imidlertid ikke til å høre for jubelbrølet i salen.
Tro og religion snakket hun ikke mye om
Nå skal Harris, Walz, Trump, Vance og alle de andre kandidatene på veien og rundt i landet. 10. september møtes Harris og Trump etter planen til TV-debatt. Akkurat nå ser demokratene ut til å tro på at deres presidentkandidat kan alt.
Vi må vente til 5. november for å se om det faktisk stemmer.
