Analyse

Kamp om klimaplan blir full av taktikk

ANALYSE: I førvalgstiden har ikke opposisjonen råd til å la regjeringen få glans med ny klimaplan. Nå vil partier vri i den - og Ap vil sikre at den ikke hindrer egen klimapolitikk om de tar makten.

For Solberg-regjeringen – og ikke minst Venstre – er den nye klimaplanen en storinvestering for å trygge egne klimavelgere. For både Frp og rødgrønne opposisjonspartier er den en etterlengtet scene for tidlig valgkamp når alt annet handler om korona.

Men spesielt Ap og Sp har også noe annet å vokte: Tar de makten i september, vil de arve klimaplanen og må kunne snu i den på sitt vis. Derfor kan de ikke bli med regjeringen på for mye. Heller ikke Frp vil bli oppfattet som regjeringens redningsbøye blant klimakritiske kjernevelgere.

Bred samling - bak «tamt» og «lite ambisiøst»?

Dette bakteppet, men også en rekke av forslagene, gjør det krevende for Solbergs mindretallsregjering: De må jakte frem et flertall for planen, aller helst som Solberg ønsket under presentasjonen: Få et bred samling «for de store linjene».

Men fra Ap og SV lyder det kjapt «lite ambisiøst» og «tamt». Og Frp refser regjeringen for et av de store hovedgrepene i klimaplanen: Tredoblet CO2-avgift, fra dagens 590 til 2000 kroner i 2030.

Klimaplanen ypper lite til strid om den store klimautfordringen: Vår egen oljenæring. Men for første gang legges det altså frem plan for hvordan Norge i pakt med Parisavtalen kan nå en reduksjon på 50-55 prosent av utslippene innen 2030.

Grepene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor gjelder kuttforslag for blant annet industri, jordbruk, transport og bygg. Kort fortalt – det handler om hverdagen vår.

Klart for vinterkamp – og valgkamp

I to vintermåneder fremover står slaget i Stortinget om innholdet. Klimaplanen er en stortingsmelding. Derfor blir ikke serien av klimagrep til bindende vedtak. Men innholdet skal ligge i bunn for hvordan Norge i ni år fremover skal snu hverdagen i kampen mot en het klode og klimakrise.

Samtidig er stortingsvalget snaue åtte måneder unna – og støynivået øker. Malen for opposisjonen på et slikt tidspunkt er først og fremst å svekke regjeringen i den lange valgkampen. Samtidig er målene for klimakutt noe et bredt flertall står bak.

Og overfor klimavelgere kan ikke opposisjonspartiene bli oppfattet som for destruktive og for vrange. De rødgrønne kan dessuten trenge mye av retningen i klimaplanen selv. Ap har lenge etterlyst nye klimaforlik.

Ap har noe eget å tenke på

Men avsparket tyder likevel på at regjeringens opplegg blir scene for egenmarkeringer – og egne garderinger. Dermed er det også duket for taktisk spill.

Ap-leder Jonas Gahr Støre var tydelig dagen før presentasjonen: Han klistret regjeringen til Frp og utropte dem til deres «klimapartner». Hovedtalsmann Espen Barth Eide tegner først og fremst et bilde av en plan som ikke er ambisiøs nok.

Internt i Ap tror man det mest realistiske er et bredt forlik om hovedmål – ikke enkeltpunktene. Ved et maktskifte kan partiet arve planen og trenge egne verktøy til fordeling og «rettferdighet».

SV ber regjeringen snu seg bort fra Frp og lage bredt forlik til venstre. Men i regjeringspartienes egen leir tror man ikke SV i det hele tatt er interessert i noen bred samling.

Samarbeide – eller hakke?

Da meldingen om iskantgrensen og olje i Barentshavet ble avgjort før sommeren i fjor, stilte SV seg helt på utsiden av det som ble til bredt forlik. I en valgkamp kan det for SV og Miljøpartiet De Grønne være større gevinst i å øse på med klimarefs i kampen om grønne velgere.

Regjeringens klimaplan legger seg ikke direkte ut med Sp, selv om partiet har liten sans for skogbrukets plass og måten økte CO2-avgifter vris til på. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har droppet «provokative» tiltak mot rødt kjøtt. På kammerset er Sp likevel ikke trygge på at alle kostholdspunktene i klimaplanen faktisk leder inn på den veien.

Klimaplan for 2021-2030

Regjeringen snakker ikke ned Frp

Internt i regjeringen avskriver man slett ikke hjelp fra Frp for å redde klimaplanen. Da iskant-saken var tema i fjor, gikk Frp kraftfullt ut til støtte for oljenæringen. Men til slutt var partiet på plass i bredt forlik.

Selv om Frp har sin egen akrobatikk i klimaspørsmål, snakker regjeringspartiene vel om at partiet tross alt har bidratt til klimaløsninger

—  Per Anders Hoel analyserer

Og det var ikke noe rasende Frp som kommenterte klimaplanen fredag. Selv om Frp har sin egen akrobatikk i klimaspørsmål, snakker regjeringspartiene vel om at partiet tross alt har bidratt til klimaløsninger: El-bilsatsing og penger til«Langskip» for CO2-fangst.

Annonserte for seg selv – i omdømmekampen

For et sperregrense-truet Venstre må utfallet av Stortingets klimarunde ikke gi for mange riper i profilen. Planen er i praksis en av partiets siste store grønne markeringer som regjeringsparti før valgkampen. Men for alle Solberg-partiene betyr saken mye for det grønne ettermælet.

Lanseringsdagen rykket regjeringspartiene selv inn annonser i en rekke større aviser om tiltakene som i fremtiden «avgjør om det blir noe av skituren» og en «ambisiøs klimaplan for de neste ti årene». Annonsene er ganske utradisjonell praksis når større saker lanseres.


Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Analyse