Det finnes bare ett virkelig bistandsskeptisk parti i Norge. Fremskrittspartiet har i alle år snakket ned bistand som effektivt virkemiddel for å skape utvikling for verdens fattigste, og i høst har partiet lagt opp til en knallhard budsjettkamp der kutt i bistanden er blant kjernekravene.
Selv om utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) kan koste på seg et lettet budsjettsmil fra sin tilværelse i koronakarantene, er altså ikke slaget vunnet. For å støtte regjeringens forslag til statsbudsjett, kommer Siv Jensens parti til å kreve noen blanke seiere på ideologisk viktige områder for partiet. Som for eksempel kutt i bistand og antall kvoteflyktninger.
Prosenten avgjørende for KrF
Bistandsprosenten vil likevel trolig overleve den kampen. Ikke bare er det nedfelt i regjeringsplattformen fra Granavolden at 1 prosent av brutto nasjonalinntekt skal gå til bistand. Det er også massivt stortingsflertall for dette, og hele Erna Solbergs regjeringsbygg kan ramle sammen dersom denne for KrF så hellige prosenten skrotes.
For Frp er det dessuten vanskelig å forklare at det akkurat nå er tvingende nødvendig å kutte innsatsen til verdens fattigste, i et år der koronapandemien kan føre til at mellom 70 og 100 millioner flere mennesker blir kastet ut i ekstrem fattigdom og sult.
Midt oppe i den politiske retorikken fra Frp, er det også grunn til å minne om at partiet i sine godt over seks år i regjering, stilte seg bak det ene rekordhøye bistandsbudsjettet etter det andre.
Trist at prosentdebatt dominerer
Det er litt trist at norsk bistandsdebatt i så stor grad handler om en mekanisk prosent, og i mindre grad om hvordan nærmere 40 milliarder skattekroner skal forvaltes til beste for verdens fattigste. Likevel avgjør størrelsen på bevilgninger i stor grad hva man får utrettet, og med et kompetent bistandsbyråkrati bør det ikke være vanskelig å anvende milliardene på en noenlunde fornuftig måte.
Neste års bistandsbudsjett vil ifølge regjeringens forslag ende på 38,1 milliarder kroner, en nedgang på 1,3 milliarder kroner fra inneværende år, på grunn av lavere BNI neste år. Det legges opp til en økning i helseinnsatsen, og den sterke satsingen på utdanning videreføres. Støtten til Afrika øker, noe som alltid har vært en hjertesak for KrF.
Kutter opptrapping av Norfund
Men det er også kutt som svir. Statens investeringsfond Norfund får 1,6 milliarder kroner neste år, men i stedet for en tidligere varslet opptrapping, er dette en nedgang på 157 millioner kroner.
Norfund er vårt viktigste instrument for å investere i virksomheter som bidrar til jobbskaping og fattigdomsreduksjon i utviklingsland, men signalet til ledelsen er altså at regjeringen demper sine tidligere vekstambisjoner for investeringsfondet.
Bistandsbransjen fryktet det verste
På forhånd fryktet norske humanitære organisasjoner at bistandsprosenten ville ryke i dette ekstraordinære pandemiåret. Derfor lød det et kor av lettede kommentarer fra bistandsbransjen etter at budsjettforslaget ble lagt fram, selvsagt fulgt av formaninger om de særlige behovene innefor deres respektive satsingsområder.
Generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp er trolig godt fornøyd med et budsjettforslag som er såpass preget av partiet han tidligere ledet, men understreker betimelig at koronapandemien har skapt en ny fattigdomskrise som gjør bistanden viktigere enn på mange tiår.
Hvordan enkeltmennesker rammes
I en rapport Kirkens Nødhjelp legger fram samtidig med budsjettforslaget, oppsummerer de hvordan koronapandemien forsterker verdens kriser og ulikheter. Den har ført til redusert verdenshandel, et massivt fall i investeringer fra næringsliv, samt økt fattigdom og gjeldskriser i mange land. Mange har mistet tilgang til livsviktig helsehjelp, og arbeidsledigheten har skutt i været, mye på grunn av virkningene av strenge tiltak for å begrense smitten.
Statusrapporten fra Kirkens Nødhjelp illustrerer hvor hardt enkeltmennesker rammes når ressursfattige samfunn utsettes for så sterke påkjenninger som koronapandemien medfører. For eksempel anslår FNs befolkningsfond at det vil bli opptil sju millioner uplanlagte graviditeter på grunn av krisen, blant annet fordi det blir vanskeligere å få tak i prevensjon. Med et allerede svekket helsevesen som følge av pandemien, betyr det potensielt tusenvis av dødsfall på grunn av utrygge aborter og kompliserte fødsler.
Artikkelen fortsetter
Risiko for gravide og fødende
I et land som Tanzania meldes det allerede om økte tilfeller av tenåringsgraviditeter. Det innebærer igjen at de gravide jentene må forlate skolen, og hva skjer når barna skal fødes og mange tyr til hjemmefødsel? Bare ved Haydom-sykehuset i Tanzania, som for 65 år siden ble opprettet av Norsk Luthersk Misjonssamband, hadde de i juni en nedgang til 200 fødsler, mot normalt 300.
FN anslår at titusenvis flere kvinner vil dø i forbindelse med svangerskap og fødsel, og for millioner av nyfødte og småbarn fører pandemien til at de ikke er blitt vaksinert mot sykdommer som meslinger og polio. Et fortsatt raust norsk bistandsbudsjett endrer i seg selv ikke mye på dette, men det ville hatt en betydelig negativ signaleffekt dersom også vi – i vår fortsatte velstand – hadde valgt pandemiåret 2020 til å kutte hjelpen til verdens aller verst stilte.
• LES MER:
• Nei, korona rammer ikke blindt
• Drar millioner ned i fattigdom
---
Bistand 2021
- Neste års bistandsbudsjett vil ifølge regjeringens forslag ende på 38,1 milliarder kroner, en nedgang på 1,3 milliarder kroner fra inneværende år.
- Siden 2013 har bistanden økt med om lag 5 milliarder. kroner. Det er bevilget om lag 282 mrd. kroner til bistand i perioden 2013–2020.
---