Analyse

Dødfødt Palestina-kart fra venner i trøbbel

USAs president Donald Trump fortsetter med en egenrådig utenrikspolitikk som bryter med det meste av diplomatiske spilleregler.

Bilde 1 av 2

Stemningen var på topp mellom Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu da fredsplanen med palestinerne ble presentert tirsdag. Planen slo da også svært godt an blant de to statsledernes kjernevelgere på høyresiden. Slik sett var lanseringen en kjærkommen og nøye regissert pustepause fra Trumps riksrettstrøbbel og Netanyahus korrupsjonstiltale.

I verden for øvrig har reaksjonene vært resignert hoderisting og lunken skepsis, med rasende sinne blant ydmykede palestinere i Gaza og på Vestbredden.

Trump lovet «århundrets avtale»

Planen er utarbeidet i tett samarbeid mellom USA og Israel, mens palestinerne demonstrativt har snudd ryggen til og nektet enhver befatning med det Trump lenge har varslet skulle bli «århundrets avtale».

Når den ene av to parter verken har vært ved forhandlingsbordet eller aksepterer utfallet, er det lett å stemple planen som død ved ankomst. Den skaper likevel en ny dynamikk som kan bety enda mer dårlig nytt for palestinerne.

Ifølge planen vil de sitte tilbake med en Bantustan-lignende og gjennomhullet stat. Til overmål er israelerne lovet Jerusalem som sin udelelige hovedstad, og de får beholde sine bosetninger på den okkuperte Vestbredden. Da hjelper det lite med milliardløfter til en hjelpeløs ministat, der palestinere skal kunne bevege seg mellom Vestbredden og Gaza gjennom en tunnel kontrollert av Israel.

Slik presenterer USA det nye kartet med Israel ved siden av en framtidig palestinsk statsdannelse, i en fredsplan som er utarbeidet uten at palestinerne har deltatt.

Slik presenterer USA det nye kartet med Israel ved siden av en framtidig palestinsk statsdannelse, i en fredsplan som er utarbeidet uten at palestinerne har deltatt.

Får aksept for «fakta på bakken»

Planen innebærer amerikansk aksept for at Israels mangeårige okkupasjon og etablering av «fakta på bakken», kan veksles inn i overtakelse av vesentlige territorier øst for 1967-grensen. Allerede søndag vil Netanyahu be sin regjering si ja til planen som åpner for at Israel kan annektere deler av Vestbredden.

Om Israel med USA i ryggen virkelig vil annektere, gjenstår å se, for det var to statsledere med betydelige problemer på hjemmebane som tirsdag solte seg i glansen av den dødfødte planen. Trump sliter ikke bare med riksrettsaken, men også med fallende popularitet og meningsmålinger som tyder på at både Joe Biden og Bernie Sanders er i posisjon til å kunne slå ham i presidentvalget i november.

Kristne jubler for bibelsk land

Planen har uansett tilfredsstilt Trumps mange kristenkonservative kjernevelgere, som ser på et utvidet Israel som en gudgitt, bibelsk rett. Derimot vil en eventuell demokratisk president i Det hvite hus om et knapt år, øyeblikkelig sørge for å parkere den palestinske fredsplanen lengst ned i arkivskuffen.

I Israel er Netanyahu nå bare en drøy måned unna valget som kan bli et dramatisk politisk endelikt. Hvis ikke et overraskende nytt flertall i Knesset kan skaffe Netanyahu immunitet, risikerer landets lengst sittende statsminister å ende med fengselsstraff for bestikkelser, svindel og tillitsbrudd.

Imidlertid har også hans fremste politiske rival, den tidligere generalen Benny Gantz, gått god for en plan som i Israel bare møter motstand fra en marginalisert venstreside.

 

Trumps kaotiske utenrikspolitikk

Donald Trumps impulsive og egenrådige utenrikspolitikk er etter hvert blitt et bekymringsfullt varemerke, helt siden han varslet USA-exit fra den internasjonale klimaavtalen fra Paris. Senere dumpet han atomavtalen med Iran, som forgjengeren Barack Obama anså som sin største utenrikspolitiske seier.

Oppsiktsvekkende nok klarte Trump dessuten å plassere en bombe under selve grunnplanken i Nato-samarbeidet, prinsippet om at et angrep på en medlemsstat er å anse som et angrep på alle. Det skjedde da han sådde tvil om hvorvidt USA ville komme til unnsetning ved et russisk angrep på europeiske allierte som ikke var villig til å øke militærbudsjettene i tråd med USAs krav.

Mindre alvorlig, men desto mer latterlig, var det da Trump avlyste et offisielt besøk til Danmark, etter at statsminister Mette Frederiksen avviste hans rause utspill om å kjøpe Grønland.

Likvidasjon kunne antent Midtøsten

Trump har fortsatt forgjengernes omstridte krig for å «ta ut» terrorister, ofte med droner som har medført mange sivile ofre. Den store triumfen var da IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi sist høst ble drept av amerikanske soldater i Syria. Den suksessen gikk muligens Trump til hodet, for på nyåret beordret han sine styrker til å drepe den iranske generalen Qassem Soleimani.

Det var et angrep mot en sentral leder i en suveren stat, som selv Trumps egne generaler advarte mot. Den målrettede likvideringen utløste en så sterk frykt for gjengjeldelser og ringvirkninger, at det var frykt for å utløse en tredje verdenskrig.

Heldigvis har Iran vært tilbakeholdne, og kanskje har tidigere utenriksminister Colin Powells rådgiver Lawrence Wilkerson rett i at «lederne i Teheran er langt mer rasjonelle enn lederskapet i Washington».

Trump kjører sitt eget løp

Trump har ikke overdreven respekt for internasjonale avtaler og møysommelig diplomati. Desto større synes hans fascinasjon for autoritære ledere som Russlands president Vladimir Putin, Kinas president Xi Jinping, Nord-Koreas leder Kim Jong-un og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan – folk som «får ting gjort» og ikke lar seg stanse av ubeleilige formaliteter.

Trump slo seg til topps i politikken med skryt over at han var den store avtalemakeren, mannen som alltid kom triumferende ut av tøffe forhandlinger. Den brautende stilen hans fungerte muligens i eiendomsmarkedet i New York og Las Vegas, men så langt har Trump minimalt å vise til av suksessrike avtaler på den politiske verdensarenaen.

En plan dømt til å feile

Den ensidige Palestina-planen er dømt til å feile, slik det også har gått med «fantastiske» avtaler Trump skulle sikre med Nord-Korea og Taliban.

Det er for så vidt en skjebne fredsplanen har til felles med alle tidligere forsøk på å løse denne «alle konflikters mor» i Midtøsten.

LES OGSÅ:

---

Trumps plan

  • President Donald Trump har i nært samarbeid med Israel utarbeidet en plan for fred mellom Israel og palestinerne. Palestinerne avviser den i sin helhet, tross løfter om over 450 milliarder kroner i investeringer.
  • Ifølge planen får Israel beholde bosetningene i de okkuperte områdene, der det i dag bor nærmere 800.000 israelere. Israel får også annektere Jordandalen, palestinernes kornkammer.
  • Som kompensasjon får palestinerne tilbud om noen lommer land i Negev-ørkenen langs grensen mot Egypt, forbundet med Gazastripen.
  • Gazastripen knyttes til de palestinske områdene på Vestbredden med en 40–50 kilometer lang tunnel.
  • Planen åpner for etablering av en demilitarisert palestinsk stat, uten kontroll over egne grenser og luftrom.

---

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Analyse