Ut i naturen­

Finnes det en motsetning mellom­ grønn ideologi og det kristne ­menneskesynet? Ikke så lenge ­kristendommen beholder forbindelsen til sine jødiske røtter.

Filosofene Platon og Sokrates innhentes av naturen. – Kirkefedrene sto med det ene beinet i en hellenistisk idétradisjon. Den forteller i korthet at naturen er en billig etterligning av en høyere og mer fullkommen idéverden, skriver Håvard Nyhus.

Hørt om den kristne miljø­verneren som bryr seg om liljene på marken og fuglene ­under himmelen? Det må i så fall være på tross av troen, mener forfatter og samfunnsdebattant Morten A. Strøksnes, som «vil tippe­ at gode kristne behandler dyr bedre enn gjennomsnittet, men da mer på tross av sin egen religion enn som resultat av den».

Hvorfor? Jo, på grunn av «udiskutable dogmer» i «kristendommens dypethos», som at «naturen er iboende ond og skitten» og at «dyr bare er verdifulle i den grad de er nyttige for mennesker». Det skriver han i en Facebook-post.

Strøksnes konkluderer: «Så det. Nok teologi for i dag.»

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP