English version here.
Barnevernssaker er aldri enkle, heller ikke for pressen. Informasjonstilgangen styres i praksis av foreldrene og deres støttespillere, og da blir det gjerne ubalansert. De historiene som lever godt i støttegrupper på Facebook, om mødre som helt ut av det blå blir fratatt sine barn av et ondsinnet barnevern, faller på sin egen urimelighet. Det skal svært mye til å bli fratatt barna i Norge.
Det skjer i hvert fall ikke på grunn av «religiøs indoktrinering», slik en del mennesker rundt i verden nå tror. Det amerikanske nettstedet Christian Post har skrevet om et norsk-rumensk ektepar, bosatt i Norge, som ble fratatt sine fem barn fordi de var «radikale» kristne som «indoktrinerte» barna. Avgjørelsen skal ha vært basert på «en lærers bekymring».
LES MER: Massiv utenlandsk støtte etter påstander om trosforfølgelse
Protester i Romania
I Norge har Document.no omtalt saken under vignetten «Sakset/Fra hofta». «Er det synet til barnevernet at kristenopplæring er en form for radikalisering, og tilstrekkelig hjemmel for å frata foreldre barna?» spør artikkelforfatteren som understreker at saken ikke virker «å være helt uten nyanser».
Rumenske medier har skrevet om saken, som blant annet utløste en stor protestmarkering utenfor den norske ambassaden i Bucuresti sist lørdag. Ifølge Christian Post har det også vært planlagt markeringer i USA. Facebook-siden «Norway, return the children to the [...] family» har mer enn 14.000 likes. Ifølge Dagen har en nettbasert underskriftsaksjon fått mer enn 40.000 signaturer.
LES MER: Flere norske barn hentes
På tide å realitetsorientere seg
På grunn av det store antallet tips, påstandene om trosforfølgelse og de internasjonale dimensjonene, har vi gjort et unntak fra vår vanlige praksis om ikke å gå inn i barnevernssaker. Vi har kontaktet folk i kommunen og journalister i lokalavisene, og vi har forsøkt å få de aktuelle foreldrene i tale. Ingenting av det vi har fått vite, har pekt i retning av at dette er noe annet enn en «vanlig» barnevernssak.
Det går til en viss grad an å forstå at noen har et verdensbilde der barnevernet er en av maktas lange armer inn i privatsfæren. Da tenker jeg på personer fra land der regimet er eller har vært mer totalitære enn det norske. Men hvis norske kristne har fått så mye vann på forfølgelsesmølla etter noen runder om kors og skolegudstjenester, er det på tide å realitetsorientere seg.
Riktig nok sa daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) til Dagsavisen for ti år siden at «det er et forfeila syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er de beste til å oppdra barn», men han ble raskt satt på plass av de aller fleste.
LES OGSÅ: Rekordmange barn ringer etter hjelp
Gutten som ropte «Ulv, ulv»
Tirsdag kom den første omtalen av selve saken i den seriøse pressen. Firda meldte at foreldreparet risikerer seks års fengsel for brudd på straffelovens paragraf om «mishandling i nære relasjoner» ved «trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser». I klartekst fra politiadvokat Sissel Kleiven: Foreldrene er siktet for å ha utøvd vold mot sine egne barn.
– I barnevernloven finnes det ingen hjemmel i det hele tatt for omsorgsovertakelse ut fra religiøs eller annen tro, sier Hanne Sæbø hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, til avisen.
LES OGSÅ: Presset barnevern slår alarm
Det skal understrekes at det ikke foreligger noen tiltale mot foreldrene til de fem barna, og at saken selvsagt kan ende med at familien gjenforenes uten at noen blir straffeforfulgt. Ingenting er bedre enn at alle påstander kan tilbakevises.
Men når noen trekker det religiøse forfølgelseskortet i en sak der ikke engang de mediene som pleier å være opptatt av temaet klarer å finne slike spor, ender vi opp i det gamle eventyret om gutten som ropte «Ulv, ulv» så mange ganger at ingen kom til unnsetning den gangen det var alvor.
Offentlig trosforfølgelse og utilbørlig innblanding i familielivet skal tas på alvor, både av presse og av folk flest. Tilsvarende viktig er det at begrepene ikke brukes så vilkårlig at ingen til slutt tar dem alvorlig.