Ungt nødrop

Når Islamsk Stat (IS) vokser, går vi i vest – politikere ikke minst – til sosialpsykologien for å finne årsaken. Det er de dårlig­ integrerte, forklarer vi – de som mangler utdannelse, de som kommer fra belastede miljøer og gettoer uten håp om fremtid.

Slik er det ikke. De er ofte ambisiøse­, velutdannede unge fra middelklassen.

Meningen med livet

Så må det finnes en annen forklaring. Kan det være at vi lenge nok har overlatt våre unge til seg selv, uten idealer, uten tro i bagasjen?

Unge er idealister. De vil – som i og for seg alle – ha svar på de viktige spørsmålene som vi har glemt å svare på: Hva er meningen med livet? Hva er formålet? Er det noen mening? I stedet­ etterlater­ vi oss den tomme­ troen­ på at «alt er relativt» – en moralsk­ forvirring, det at det ikke finnes noen «sannhet».

LES OGSÅ: – IS har henrettet over 3.000 i Syria på ett år

Idealene er vekk

IS har idealer­, klare idealer – men i pervertert form, opplever vi nå til daglig. Likevel reiser 20.000 frivillige til Syria for å kjempe (ifølge amerikansk etterretning). Begrunnelsen er en kamp mot det gudløse samfunn – Allah er større enn nestekjærligheten.

Siden kristendommen tradisjonelt sett er Vestens religion, er det på tide å finne tilbake, lufte det eksplosive verdivakuumet vi lever i og som har sprengstoff i seg til det meste. Enten et militant opprør (slik vi opplever det i IS-sammenhenger og andre), eller et passivt-aggressivt opprør med selvskadende atferd, som blant andre ting gir seg utslag­ i kriminalitet, avsindig fyll og et alarmerende misbruk av 
rusmidler helt fra 13-årsalderen av. Ingen vil ha det sånn, men i et åndelig tomrom blir det sånn.

Holder verden varm

Det er ikke nytt. Noe av det samme skjedde på 1930-tallet – den franske forfatteren, en knivskarp ideolog og intellektuell, Georges Bernanos, så at en sløv generasjon var i ferd med å nøytralisere det meste – de unge slapp ikke til med verken spørsmål eller 
entusiasme.

I et essay (Alt håp til rebellene, Gyldendal) tar han nakketak på sin egen generasjon, ikke minst den kirketunge delen av den:

«Få de unge i tale. De unge av sinn og skinn. Og kristendommen vil våkne til liv igjen. Dere krevde for lite. Dere skulle krevd alt av dem: ikke dyd, men liv. I bunn og grunn er deres metoder nå inspirert av moralisme, ikke av Det nye testamentet. Det nye testamentet ... så mye yngre det er enn dere! Etter deres skjenne-
prekener å dømme, skulle man tro at ungdomstiden var en beklagelig­, om enn uunngåelig opphisselse, en slags sykdom eller­ prøvelse vi må igjennom. Det virker som dere står klar med termometeret: Straks feberen går ned, trekker dere et lettelsens sukk, pasienten er utenfor fare! I realiteten har han bare lusket inn i de middelmådiges rekke. Og dog er det ungdommens feberglød­ som holder resten av 
verden varm!»

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vil ha ansvar

Unge vil ha ansvar­, ingen i randsonen­ av ungdom betviler det. Ansvar­ gir glede­ og en fornemmelse av å ha betydning, gjøre­ noe fra eller til. Hva har vi å tilby? – Den siste datamaskinutgaven? Satire og satiretegninger over alle grenser? Legalisering av dyresex? Høyere hastighet på veiene? Det er ikke noe å stå på barrikadene for!

«Problemets rot er åndelig og religiøst. Det er IS og de radikale­ bevegelser som definerer den verdimessige scenen i Vesten, fordi den kristne kirke og kristne stemmer er tause og fraværende­. Så lenge man lukker øynene for den åndelige dimensjon, vil problemene med radikalisering og selvskadelig atferd bare tilta i omfang», skrev debattøren Iben Thranholm klokt og sint i en kronikk i Kristeligt Dagblad forleden.

Sommerens spørsmål

Vi må bare innrømme det, Vesten tynges­ ­­av en blek og unnvikende­ foreldregenerasjon, som røft sett unngår å ta i ord som tro, moral­, renhet, ansvar, felles-
skap, ekteskap – den rådende holdningen er: «Pass på deg 
selv!». Og det er jo ikke lett – i et 
vakuum.

Så hvorfor trekkes unge mot korsfester og mishandling (IS, enn så lenge), og hvorfor drikker­ unge i vest seg til døde i helgene­? Eller skader seg selv over en lav sko?

La det være sommerens 
spørsmål.