Glissen kristen feminisme

En kvinne bør være omsorgsfull og barmhjertig, ha sans for skjønnhet, kunst, blomster, farger, former, fine klær og pene mennesker. Hun bør være hengiven og flink til å komme med ideer.

Nei, det er ikke Helmer i Ibsens Et dukkehjem fra 1879 som forteller sin kone Nora (alias «lerkefugl») hvordan hun skal oppføre seg. Det er beskrivelsen av «sunn femininitet» i temaheftet «Mann og kvinne», utgitt av Frikirken i 2011.

LES OGSÅ: Frikirlken revurderer omstridt kjønnsliste

Til sammenligning beskrives «sunn maskulinitet» med disse egenskapene: Målrettet, overblikk, styrke, besluttsomhet, initiativ, kjærlighet til friheten.

Heftet forteller også hvordan femininitet preget av syndefallet er: Den «søker å leve sitt liv gjennom andre, enten ved å legge seg under, ved å styre andre gjennom sex-appeal, manipulering og kontroll». «Opprør, særlig mot menn», nevnes også på den negative siden.

Er mannen tilsvarende ute og kjører, er han en «macho-mann (opptatt av penger, sex og makt)» eller en «utydelig dott».

Representativt

Heftet var ment som utgangspunktet for en diskusjon om kjønn i Frikirken, og ble aldri offisiell teologi. Men innholdet viser utvilsomt hvordan betydelige deler av norsk konservativ kristenhet ser på kvinner.

Dette ble nok en gang bekreftet da pastor Linn Sæbø i Oslo Vestre Frikirke for halvannen uke siden sto fram og krevde et oppgjør med hersketeknikker, neglisjering og stereotypier brukt mot seg selv og andre kvinner i sitt kirkesamfunn. Tidligere har pinsevenn Ingvild Ofte Arntsen har alt sagt fra om det samme i sin bevegelse, og hun får støtte fra flere.

I enda mer konservative organisasjoner er kvinnene forsiktigere når de uttaler seg. Sier man for mye, kan det fort tolkes som en kritikk av organisasjonens bibelsyn.

Taust

Nå har imidlertid noen kvinner tatt bladet fra munnen og sagt fra. Sånn sett er man kommet omtrent dit Ibsens Nora var på 1870-tallet. Dersom utviklingen i konservative kristne miljøer følger i sporene til resten av samfunnet, vil stadig flere kristne kvinner gjøre opprør. Frontene vil tilspisses og mange vil etter hvert gå lei «maset fra disse feministene». Innrømmelser vil bli gitt av hensyn til samholdet. Om 130 år vil man komme dit resten av samfunnet er nå.

Eller menn kan få nok og sette foten ned. De kan si at heller ikke de finner seg i at folk plasseres i begrensende, stereotype båser som verken har vitenskapelig eller teologisk hjemmel.

Det skjer ikke foreløpig. Kristne menn lever godt med at kvinner klappes på kinnet og kalles «lille venn». De har ingen problemer med å sitte rundt styrebordene mens kvinner betjener dem med kaffe og gjærbakst. De har ingen problemer med at kvinner forventes å være mer omsorgsfulle, barmhjertige, hengivne og ha mer sans for blomster enn dem selv. De har heller ikke problemer med at mannsidealet er å være sterkere, mer besluttsom, frihetselskende og løsningsorientert enn kvinner – enten det stemmer med virkeligheten eller ikke.

Hvordan kan jeg påstå det? Jo, for hvis det ikke var slik, ville mennene sagt fra. Men det gjør de ikke. Med noen bitte små unntak må kvinnene ta kampen mutters alene. Den kampen vil ta tid.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Gjennomgang

I så fall kan det bli skjebnesvangert for lavkirkelige menigheter og organisasjoner. Framtidens kvinner vil i enda mindre grad enn nå defineres med egenskaper som «sans for skjønnhet, former og fine klær». De vil enten tas på alvor eller forsvinne.

Det er på tide at også den konservative delen av Kirke-Norge begynner å jobbe med en «feministisk teologi». Bare å nevne uttrykket er som å banne i bedehuset, men det var «grønn teologi» også for noen få år siden. Nå er holdningene i ferd med å snu.

Noen av kjønnstemaene har man for så vidt jobbet mye med. Spørsmålet om såkalt «kvinnelig læreansvar» har vært tema i mange år. Man har også snakket mye om abort. Men en rekke andre spørsmål venter på en grundig gjennomgang i lys av den kristne etikken:

Hvordan vurderer man kvinneundertrykkelsen gjennom historien? Hvordan har kvinnesynet vært i egen bevegelse? Hvilke strukturelle hindringer og sosiale holdninger møter kvinner i dag? Hvor forpliktende er tradisjonelle kjønnsroller i Bibelens fortellinger, og hvor stor vekt skal man legge på tekster som utfordrer dem? Hva skal man tenke om kjønnsroller i egne hjem og parforhold? Hvor forpliktet er man til aktivt å skape balanse mellom kjønnene i organisasjonen?

Bevissthet

Det viktigste ved en slik gjennomgang er rommet den åpner for diskusjon – og for kvinner til å fortelle sin historie. Dessuten skal man ikke undervurdere effekten av at tusenvis av kristne menn begynner å bli klar over holdningene sine.