Kirken har ansvar for asylsøkere

Er kirken blitt for sliten til å engasjere seg i etikk som angår fellesskapet?

Publisert Sist oppdatert

Stig Utnem har stått på barrikadene før. Det var et velsignet paradoks at han havnet i veletablerte Ris menighet i Oslo som sokneprest. Fra høydene ved Holmenkollen utfordret han i Vårt Land tirsdag Den norske kirkes biskoper, Kirkerådet og Mellomkirkelig råd til å «vedstå seg et moralsk lederskap og begynne å ta affære» hva asylmottak angår. Jeg håper at utfordringen blir hørt og vurdert også i frikirkene.

Utnem etterlyser en nasjonal dugnad gjennom en aktiv dialog som involverer alle mennesker, og skriver at få, om noen, har bedre forutsetning enn kirken for å lede denne dugnaden. Utfordringen hans går først til kirketoppene, men stanser ikke der: Han etterlyser et kirkelig initiativ i alle landets 434 kommuner.

Velstandsutvikling. Etter min mening er det flere grunner til at kirken og biskopene sistnevnte har gjerne gått foran i å fronte samfunnsengasjementet og sosialetikk med kristent fortegn ikke oppleves like tydelige som før. Den generelle velstandsutviklingen er ett moment. Den har ført til at avstanden mellom fattige og rike har økt, hva enten perspektivet er nasjonalt eller internasjonalt. Vi har våre hytter og hus og biler å bekymre oss for. Det krever mye av oss og fremmer mer en egosentrisk tilnærming til livet enn engasjement for fellesskapet. Dessuten er det ingen tvil om at Fremskrittspartiets enorme fremgang på gallupene og gjennomslag i folkemeningen gjør det tyngre enn før å flagge ansvar for asylsøkere.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP