Trilles Jesusbarnet ut av skolen?

Skolenes kirkebesøk før jul skulle skape julefred. I stedet er det livssynsnervøsiteten som overtar, skriver Helge Simonnes.

Publisert Sist oppdatert

Julefreden har senket seg over norske skoler, men for mange rektorer har det vært alt annet enn fredfullt. Den politiske striden om KRL-faget har gitt umiddelbare virkninger. Noen skoler har lagt seg på minimumsløsninger, spist grøt med skolebarna og sendt dem hjem uten det tradisjonelle gudsordet eller kirkebesøk. Ved Garnes videregående skole i Bergen inviterte rektor Aud Åsne Kvamme kapellan Arne Mulen til juleavslutning. Det var ikke lagt opp til et alternativt arrangement, og dermed var bråket i gang.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har ikke fått ferdigbehandlet hvordan det nye livssynsfaget skal være. Han skal ikke dømmes før vi ser hva han tar hensyn når høringsfristen er ute i begynnelsen av februar, men vi kan i hvert fall fastslå at han har vært uheldig med timingen. Meldingen om at KRL-faget skal fjernes fra timeplanen kom rett før skolenes juleforberedelser. Rektorene er vare for de politiske signalene som kommer, enten en lov er vedtatt eller ikke. Dermed er blitt skapt mye usikkerhet rundt om på skolene.

De fleste skolene har beholdt sitt tradisjonelle juleopplegg, men tråden mellom kirke og skole blir tynnere og tynnere. Det synes stadig vanskeligere å få plass til Jesusbarnet når alle flerkulturelle hensyn til ivaretas. I sin tid ble skolene grunnlagt for at barna skulle kunne lese Bibelen og religiøs litteratur. Denne forbindelseslinjen er for lengst brutt. Det er lenge siden skolen var en arena for forkynnelse. I 1997 kom det nye KRL-faget. Faget skulle samle elever fra alle livssyn for å skape dialog og toleranse. Fritaksretten ble begrenset til deler av faget som kunne oppleves som utøvelse av annen religion.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP