Meninger

1-0 til homotilhengerne

De konservative mobiliserer med nettverket Levende folkekirke. De har mange odds mot seg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det var lite sprut over lanseringen av organisasjonen Åpen folkekirke i sommer.

Oppdraget var å mobilisere bredt i Den norske kirke for homosaken ved kirkevalget neste år. Så langt framstår organisasjonen som smal – med nesten bare prester og andre kirkelig ansatte i styret. Navnene er relativt ukjente utenfor kirken.

Det eneste unntaket er skuespiller Geir Kvarme. Om han ikke er A-kjendis, er han folkelig i formen. Hvis han unngår båsen «sint aktivist», kan han kommunisere med mange kirkefremmede. På den annen side framstår han som ytterliggående, blant annet i surrogatidebatten. Det kan skremme bort aktive kirkemedlemmer som står på vippen i homofilispørsmålet.

LES OGSÅ: Ny stifting tek opp kampen om 'folkekyrkja'

Paradokser

Men om homoliberale Åpen folkekirke vil møte motbakker, møter de konservative en vegg av paradokser og utfordringer.

Øivind Benestad er teologen som standhaftig og frimodig har stått for en konservativ linje i alt som handler om sex og samliv, blant annet gjennom stiftelsen MorFarBarn. Nå har han for alvor startet kampen mot Åpen folkekirke ved å lansere nettverket Levende folkekirke.

Det er mulig han satser på å få gratisstemmer fra folk som tar feil av de to nesten identiske navnene. De kan han i så fall trenge, for oppdraget hans blir krevende.

Strategien er for det første å gjøre de konservative misjonsorganisasjonene enda mer opptatt av kirkevalg. Det kan bli som å bære vann i en bøtte full av hull. Jo mer opptatt de konservative organisasjonene er av homosaken, jo mindre ønsker de nemlig å engasjere seg i Den norske kirke.

Paradoksalt nok har den første og foreløpig eneste organisasjonen som har sluttet seg til nettverket, Indremisjonsforbundet, allerede lansert en annen løsning på liberaliseringen av kirken: eget kirkesamfunn. Den største av organisasjonene, Misjonssambandet, vil med all sannsynlighet gjøre det samme på sin generalforsamling. Den finner sted neste sommer, noen måneder før det avgjørende kirkevalget til høsten.

LES OGSÅ: Bevilger 81,5 millioner til gjennomføring av kirkevalg

«Råttent stillas»

Disse organisasjonene har alltid opplevd stor avstand til Den norske kirke. Parolen er at det levende arbeidet først og fremst skjer på bedehuset. De reduserer Den norske kirke til et stillas, en støttefunksjon for både samfunnet og det «sanne» kristne arbeidet. Mange har gitt opp dette stillaset og omtaler det som «råttent». Følelsen av teologisk avstand til Den norske kirke er like gammel som organisasjonene selv, og forsamlingene har i mer enn ti år tilbudt både dåp og nattverd til medlemmene.

Det siste gjelder også deler av Normisjon, den tredje store bedehusorganisasjonen, som har en litt nærere tilknytning til kirken.

Det eneste Benestad kan håpe på fra de mest konservative organisasjonene, er noen støttekroner, samt en anbefaling til medlemmene om å stemme konservativt ved neste kirkevalg. Men lederne vil neppe anbefale medlemmene å la seg nominere til det samme valget.

LES OGSÅ: Kritiserer kristen nettstad gir for einsidige svar til ungdom

Støtte fra homofobe?

Alt dette er Benestad klar over. Men han har en plan B for å sikre at homofile ikke får gå opp kirkegolvet i brudeskrud. Han vil mobilisere «ikke-aktive kirkemedlemmer med et konservativt syn på ekteskapet». Sagt med andre ord: alminnelige homokritiske mennesker.

Problemet er at dette kan drepe enda mer engasjement hos kristenkonservative. Mange av dem mener at kirkevalg er for de aktive kristne. Passive, ikke-bekjennende medlemmer bør holde seg unna. Stadig flere yngre konservative kristne tar dessuten avstand fra homofobi. De understreker at deres konservative syn på ekteskapet er et teologisk spørsmål og gjelder i kirkelige sammenhenger. I samfunnet ellers er de imot diskriminering.

En del av disse vil betakke seg for å gjøre felles sak med vanlige, homofobe nordmenn.

Det er et like stort spørsmål om ikke-religiøse homoskeptikere vil la seg engasjere av de konservatives argumentasjon. Det vil være en overdrivelse å hevde at frontfigur Benestad snakker deres språk.

Pengene avgjør

Det kommer til å være motiverte spillere på banen når neste omgang av homokampen skjer til høsten. Det avgjørende spørsmålet er hvor mange som møter opp. Foreløpig er stillingen 1-0 til Åpen folkekirke. Det er ikke deres egen fortjeneste, men skyldes forspranget de har i folkeopinionen.

Benestad i Levende folkekirke har tidigere satset på annonser. Kanskje er den eneste sjansen han har å engasjere et profesjonelt reklamebyrå og pøse store summer inn i en bred kampanje for saken sin. De pengene kan bli vanskelig å skaffe. Reklamebyrået også.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Meninger