Makten sliper på omdømmet

ANALYSE: Regjeringspartnerne Høyre og Frp kunne ta sommerferie med formen på topp:

Pressen gir dem gode karakterer. Eks-populistene i Frp mottar nærmest hyllest for å mestre styringsrollen og strø gladsaker til velgerne.

Når KrF og Venstre oppsummerer stortingsåret skryter de av sin nye maktposisjon: For etter åtte år i skyggen må regjeringens store beslutninger innom dem – til kjøpslåing – før de blir vedtatt.

Men den nye maktrollen sliper også omdømmet deres. De to støttepartiene opplever at profilsaker de trakk velgere med, nå settes under press. Bak hjørnet står nemlig Ap, SV og Sp – og vil si takk for sist.

LES OGSÅ: [http://www.vl.no/samfunn/ber-sp-jekke-seg-dramatisk-ned-1.86198 Ber Sp jekke seg dramatisk ned]

Syria-feiden. Den siste stortingsuken var et tydelig eksempel – der ansvarlighet overfor Frp og Høyre også kan bli farlig for sentrum. Det handlet om mottak av krigsskadde flyktninger fra Syria, der Venstre og KrF etter hvert fikk kjeft for ikke å støtte et Sp-forslag om aktiv handling.

Venstre og KrF maktet bare å få Høyre og Frp med på en ny «gjennomgang» av flyktningregelverk og dermed kom tidligere vaktbikkjer i bur:

Det er nemlig strevsomt å selge pragmatiske mellomløsninger. I mediene mottas «gjennomganger» gjerne med et gjesp.

Dessuten klinger dette svært «apparataktig» for verdiorienterte velgere, som forakter utredninger når det handler om mennesker i nød. Der er respekten liten for at nettopp budsjettavtaler skal sette humanitære grep på vent. Spesielt når Frp er revisor.

Rapper rollen. Før Venstre ble regjeringens støtteparti, var asyl- og flyktningpolitikk feltet der de ropte høyt og arresterte makten. Nå er de bundet til den – og dermed er rommet åpent for andre i anklagerrollen.

Spesielt SV og Sp har begynt å boltre seg der. Det gjør de også på andre av Venstre kjerneområder. På miljøfeltet rykker også det nye «Støre-Ap» inn.

For Venstre-folk oppleves det siste paradoksalt: Hadde ikke Venstre og KrF blokkert oljesatsing i Lofoten/Vesterålen, ville Ap vært splittet i denne miljøsaken. I stedet ville Aps grønne plagg vært falmete.

Skryte-trøbbel. Men når rødgrønne nå kommer til hektene som opposisjonspartier er målet ikke bare å svekke Solberg-regjeringen, men også partnerne. De får sin del av regjeringsslitasjen – uten å sitte i regjeringen.

Venstre og KrF strever dessuten med å selge ut seirene. Tidvis i vår kunne de virke så fanget av alle prosessene på Stortinget at de ikke rakk å markere alle småtriumfene som mediene lett overså.

SV-faren. For SV var det til slutt «verdiskuffelser» blant engasjerte kjernevelgere og likheten til Ap som utgjorde den store regjeringsslitasjen. Selv utenfor regjering kan KrF og Venstre havne i en lignende rolle.

De tvinges til å forsvare både blå makt og egne «ullne» mellomløsninger. Mens de er «halvveis» innenfor makten, rapper noen andre pådriverjobben utenfor.