Liturgi uten orgel

Det er nå snart to år siden den karismatiske pinsemenigheten Jesus Church leide den tradisjonelt utsmykkede Markus kirke på St. Hanshaugen i Oslo.

Siden den gang er orgelet brukt like lite som prekestolen.

– Jeg er ikke så flink til å stå stille. Jeg har fortsatt til gode å holde en preken fra prekestolen, sier Stephan Christiansen.

Les også: Fra fri form til faste rammer

Tirsdag inviterte menigheten til release-konsert. Sangene de har brukt i gudstjenestene de siste fire årene kommer nå ut som en lovsangsplate.

– Dette blir en gudstjeneste med et lydnivå som en konsert, sa Christiansen til Vårt Land før releasekonserten startet.

Ikke bare releasekonsert

Det er en kald tirsdag kveld i Markus kirke i Oslo. Gjennom sprekkene i den tynne kirkedøra tyter blå lysstråler fra spotlightene.

Uten forvarsel begynner bandet å spille, og Christiansen å synge:

«Nåde være med dere...»

Det viser seg å stemme det som Christiansen sa: Dette er verken en konsert eller en gudstjeneste. Sangene har tilnærmet de samme ordene som vanlig liturgi i Den norske kirke.

Melodien og akkompagneringen derimot...

- Vi er en karismatisk menighet, som vektlegger nådegavene og det spontane. Vi kan ha en plan for en gudstjeneste, som blir snudd opp ned underveis, sier han.

Les også: 4 av 5 pastorer slutter i tradisjonsrik pinsemenighet

Å kalle arrangementet denne kvelden en release-konsert er ikke dekkende, og å kalle det en tradisjonell gudstjeneste vil ikke gi de rette assosiasjonene.

Kort sagt en gudstjeneste uten orgel, óg en konsert med nattverd.

– 'Liturgi' sender feil signaler

Den nye plata fra Jesus Church har tittelen «Det er fullbrakt» (ekstern lenke), og låtene har stort sett hentet inspirasjon fra tradisjonelle, gudstjenesteelementer som trosbekjennelsen, Fader Vår, Hellig, hellig, hellig (Sanctus) og Velsignelsen.

– Er dette deres liturgi?

– Liturgi blir fremmed for oss. Det er vel kanskje tre stikkord som kan beskrive menigheten vår og innholdet. Det skal være karismatisk liv, moderne musikkuttrykk og klassiske gudstjenesteelementer.

UTEN ORGEL: Siden Jesus Church tok over Markus kirke i Oslo for snart to år siden, har orgelet blitt brukt like lite som prekestolen. Foto: Bård Bøe

– Hvis liturgi virker fremmed, hvorfor bruker dere klassiske gudstjenestelementer i lovsangsplaten deres?

– Også vekkelseskirker trenger å stå i sammenheng med de andre kristne. Vi trenger å ha en tilknytning til Guds kirke gjennom historien, sier han.

Christiansen ønsker heller å bevare innholdet i gudstjenestene enn formen på liturgien, noe han mener skjer i «store deler av norsk kirkeliv». Han tror også det er en fare ved frikirkelige menigheter.

– De fleste frikirkelige menigheter har oppstått i en vekkelse. Da blir man grepet av det spontane, men også frikirkene finner sine former etter hvert. Da er utfordringen at den formen kan bli hellig; den musikkstilen fra den epoken vekkelsen oppstod blir hellig.

– De fleste norske kirkebygg, også nye, har et orgel. Er dette uttrykk for en musikkstil som har blitt hellig?

– Det er et godt eksempel på det, ja, sier Christiansen.

Slik kom orgelet inn i kirken

Det er ulike grunner til at orgelet kom inn som et vanlig instrument i Den norske kirke. Det skjedde lenge før høyttalerne, og orgelet var det instrumentet som best kunne gjenspeile det mektige budskapet som kirken skulle formidle.

– Den mektige lyden passet med ideologien som kirken stod for, sier Jan Terje Christoffersen ved Det teologiske menighetsfakultetet.

Samtidig som orgelet for fullt fant veien inn i kirkene på begynnelsen av 1800-tallet, gikk folkemusikksamleren Ludvig Mathias Lindeman rundt i Norge og samlet folketoner - det vi kanskje kan kalle datidens «popmusikk». Disse kunne lett ha funnet veien inn i kirken, men Lindeman vågde ikke å la disse melodiene slippe til i gudstjenesten.

– Sangen var dårlig nok i kirken allerede, så han ville ikke ta inn folketonene og minst av alt den folkelige sangstilen, så menigheten skulle fortsette å synge så dårlig som de gjorde. Orgelet og faste takter var et forsøk på å gjøre sangen – tross alt – litt bedre, sier Christoffersen.

Orgelet har forblitt i kirkene, på tross av at sangstemmer og høyttalerne har forbedret seg.

MUSIKKUTTRYKK: – Noen mener at musikkuttrykket i Den norske kirke samlet sett er for smalt, og det har også vært min posisjon, sier Jan Terje Christoffersen. Foto: Bård Bøe

For folk flest har det nok vært en del kritikk opp igjennom at Den norske kirke har vært litt «sidrumpa», i motsetning til frikirkelige menigheter som i større grad har brukt samtidens musikkstil, sier Christoffersen.

– Hva synes du?

– Noen mener at musikkuttrykket i Den norske kirke samlet sett er for smalt, og det har også vært min posisjon. Å åpne for større bredde av god kvalitetsmusikk, er en sentral oppgave for kirken i en stadig mer mangfoldig kultur, sier Christoffersen.

Etterligner stemmen

Et annet kirkesamfunn som i stor grad har tatt vare på liturgiens form gjennom mange år, er Den katolske kirke.

- I det store og hele har det vært mange hundre år med den samme messen, sier Sara Brødsjø, kantor i den katolske menigheten St. Hallvard i Oslo.

Messens form er i stor grad preget av orgelmusikk og sang. Mye av musikken i Den katolske kirke knytter seg tilbake til Mozart og hans samtidige komponister. Noe av grunnen til dette, tror Brødsjø er at den verdslige populærmusikken den gang lå nærere kirkelige musikken.

– På den tiden var det mindre skille mellom verdslig og kirkelig musikk. I dag har det skillet økt, sier kantoren.

Siden har det vært tradisjon for å skille mellom verdslig og kirkelig musikk.

– Hva skiller verdslig og kirkelig musikk?

– Jeg leste en artikkel som sa at sanger som styres av melodien er mer kirkelige, mens musikk som styres av rytmen er mer verdslig.

– Hvorfor har orgel blitt standardinstrumentet i norske og katolske kirker?

– I Den katolske kirke har det vært et ideal at stemmen er det instrumentet vi helst bruker, som det var i Bibelen. Der er det mange eksempler på at sang og bønn var en grunnleggende måte å tilbe på. Orgelet etterligner menneskestemmen, siden det er et luftbasert instrument, sier Brødsjø.