Litteratur

82 år gammel rømte Lev Tolstoj hjemmefra. Midt på natta, mot slutten av oktober i 1910, gikk Russlands største forfatter, kledd i bondeklær, ut i mørket og kulda. Igjen lå et avskjedsbrev til kona: «Jeg gjør som menn i min alder gjerne gjør: Jeg forlater jordelivet med å tilbringe mine siste dager i ensomhet og stillhet.»

Akkurat hva han skulle ut og lete etter i disse «siste dager», får vi aldri svar på. Ikke lenge etter utåndet han på en provinsiell jernbanestasjon.

Tolstoj var liksom alltid på rømmen. Fra adelen, fra sivilisasjonen, fra seg selv, og mot slutten av livet også fra kirken.

– Som ganske ung ble han overbevist om at adelen, de dannede og kulturmenneskene levde gale liv. Og det ble hovedmotivet i hans virke. Han framhevet i stedet det enkle bondelivet som moralsk og godt, forklarer Erik Egeberg.