Skolegudstjeneste 
på Betel

I døren står soknepresten og ønsker velkommen sammen med kateketen og menighetspedagogen, fortalte Vårt Land i forrige uke.

Årsaken til det tverrkirkelige samarbeidet er at skolene på Hommersåk bestemte seg for kun å prioritere ett julearrangement, etter at man tidligere besøkte både Betel og Den norske kirke oppunder jul. Det kunne fort blitt Den norske kirke, men sokneprest Eva Marie Aanderaa Vassbø tok initiativ til at julespillet på Betel ble de kristne menighet enes fellesarrangement. Hun ønsker elevene «skal få erfare de andre menighetene i nærmiljøet der de bor». Også Riska frikirke og Riska bedehus har stilt seg bak opplegget.

Vi har sans for denne innstillingen. Julen er en kristen felleshøytid, og skal elever bli kjent med ulike kristne tradisjoner og kulturer, er det naturlig å inkludere flere menigheter i ordningen med ­skolegudstjenester. Dessuten kler det en majoritetskirke som Den norske å være raus med tradisjonene.

Også andre frikirker tilrettelegger for elever før jul. ­Filadelfiakirken i Oslo er en av flere­ menigheter som presenterer juleevangeliet på en måte som kan fenge­ barn. Dette er en prisverdig satsing. Mye av den fremmed-­ gjøringen som ­enkelte kristne ­miljøer opplever, kan skyldes at folk flest aldri har vært i en annen kristen menighet enn Den norske kirke.

Vi tror det kan være en klok strategi for menigheter og forsamlinger å mer aktivt legge til rette for skolebesøk – ikke nødvendigvis bare i forbindelse­ med julen, men også i de andre høytidene. Dersom det gjøres uten at elevene blir deltakere i religiøse handlinger, eller utsettes for direkte forkynnelse, kan resultatet bli avmystifisering av både kristendom og religion generelt – i positiv betydning. Den langsiktige konsekvensen kan bli at konflikten mellom religion og samfunn blir bygget ned.