Nye målinger tyder på Trump kun får én periode

Knappe fire måneder før det amerikanske valget tyder meningsmålingene på at Donald Trump kan bli blant de unntakene av amerikanske presidenter som ikke får mer enn én periode i Det hvite hus.

Det er i så fall godt nytt ikke bare for USA, men også for et lite land som Norge, som er blant de landene som taper mest på den undergraving av internasjonalt samarbeid og avtaleverk som Trump har vært en eksponent for under mottoet «America first».

At Trump valgte selve den amerikanske uavhengighetsdagen 4. juli til å holde enda en av sine mørke og splittende taler, som han også gjorde da han ble innsatt som president 20. januar 2017, vitner om en president som har befestet en truende og krisemaksimerende retorikk som er typisk for høyreradikale politikere.

Håpet er at også krefter i hans eget parti nå vil si fra om at polariseringen har gått for langt.

Det er en Trump på defensiven som ser at tallene på koronasmittede har fått et nytt og skremmende oppsving i USA, men han gjør sitt beste for å bagatellisere de mulige konsekvensene. Dette er dypt uansvarlig, og det samme kan sies om måten han prøver å diskreditere alle dem som de siste par månedene har latt seg engasjere i protest mot den rotfestede rasismen og diskrimineringen som fortsatt finnes i det amerikanske samfunnet.

Demokratenes Joe Biden leder nå med rundt ni prosentpoeng på meningsmålingene. Ledelsen ville vært enda mer overbevisende dersom ikke den relativt store gruppen av hvite, evangelikale kristne fortsatt hadde flokket seg om Trump.

Det kan bli stående som en skamplett for denne gruppen velgere, dersom de tolker det kristne budskapet så snevert, at åtte av ti av dem fortsatt vil stemme på en president som i så oppsiktsvekkende grad representerer en politikk på tvers av kristne kjerneverdier som nestekjærlighet og omsorg for de svakeste.

Hvis Joe Biden vinner valget i november, blir han som 78-åring den eldste innsatte president i USA noen sinne, noe som gjør det sannsynlig at han bare blir sittende i én periode. Derfor har det av ekstra betydning at Biden om en måneds tid har lovet å utpeke en kvinne som sin visepresident, nokså nøyaktig 100 år etter at USA 18. august 1920 ratifiserte stemmerett for kvinner.

Det øker sjansen for at USA i 2025 omsider kan få sin første kvinnelige president, etter 236 år med en uavbrutt rekke av menn.