Landslova: Skiljet mellom verdige og uverdige fattige

Magnus Lagabøtes landslov stod for ei tidleg utgåve av vår moderne arbeidslinje.

KONTEKST: Magnus Lagabøte laga ikkje landslova si i eit vakuum, men hadde fått både teologisk, filosofisk og politisk inspirasjon frå kongane han etterfølgde og frå idétradisjonane som hadde utvikla seg på kontinentet, skriv kommentator Emil André Erstad.(Foto: Terje Pedersen)
Publisert Sist oppdatert

Dette er en leiar. Leiaren gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innhaldet.

Magnus Lagabøte laga ikkje landslova si i eit vakuum, men hadde fått både teologisk, filosofisk og politisk inspirasjon frå kongane han etterfølgde og frå idétradisjonane som hadde utvikla seg på kontinentet. Ein av dei viktigaste kjeldene som inspirerte Lagabøte, var Decretum Gratiani som tilskrive munken Gratian på 1140-talet. Det var ei kyrkjeleg lovsamling som vart samla i Bologna, og bygger mest på kyrkjerett frå hundreåra før.

Setjast i arbeid

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP