Kristendom, kongehus og nyreligiøsitet
Alle mennesker er velkommen i kirken – nettopp fordi kirken er kristen.
SLOTTSKAPELLET: Kongen holder seg med et eget kirkerom i huset sitt. De nære båndene mellom kirke og kongehus får en ny vri med Märthas kirkebryllup, skriver Vårt Land på lederplass. Her konfirmeresprinsesse Ingrid Alexandra i Slottskapellet.
Vidar Ruud
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Vårt Land er en avis som tradisjonelt har dekket kongehuset med interesse. At prinsesse Märtha Louise gifter seg, hører dermed naturlig til på våre avissider, fordi hun er en del av kongefamilien. Men interessen vår er i dette tilfellet skjerpet. Grunnen er kongens nære bånd til luthersk tro og Den norske kirke. Märtha Louise har på sin side søkt utover konfesjonell lutherdom for å finne retning i livet.
«Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.» Slik lyder paragraf fire i grunnloven, og formuleringen stammer fra 2012. Med andre ord er kongen per lov kristen, og det ikke som ubetenksom arv fra gamle dager. Kong Harald viser også med sine prioriteringer at han er glad i Den norske kirke og gjerne deltar på gudstjenester, innsettelser og andre kirkelige markeringer. Han holder seg endog med et flott kirkerom i huset sitt, Slottskapellet. Märtha Louise har på sin side ingen plikt til medlemskap eller bekjennelse.
