Etiopias krigføring er oppskrift på katastrofe

Mindre enn et år etter at Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk Nobels fredspris for å ha sikret en fredsavtale med nabolandet Eritrea, ledet han 4. november landet sitt ut i en militær offensiv for å slå ned Tigrays frigjøringsfront (TPLF).

Det har raskt utviklet seg til en krig i den nordlige delstaten som ligger på grensen mot Eritrea, og er nå er i ferd med å eskalere til en humanitær og politisk katastrofe.

Sterkt militarisert delstat

Tigray er den mest militariserte delstaten i Etiopia, med opp mot 250.000 hel- og halvmilitære styrker. Fortsatt besitter TPLF militærbaser og store mengder våpen fra den gang de dominerte landets styresmakter i krigen mot Eritrea i 1998–2000.

I den pågående krigen har de blant annet avfyrt raketter mot Eritreas hovedstad Asmara, der regimet aktivt støtter de etiopiske regjeringsstyrkene. Selv om krigen primært truer befolkningen og stabiliteten i Afrikas nest mest folkerike land, illustrerer dette også spredningsfaren på det konfliktfylte Afrikas Horn.

Presser for nasjonal enhet

Etiopias statsminister Abiy har siden han kom til makten i 2018 hatt som mål å skape større nasjonal enhet og mindre etnisk basert politikk, i et land med 105 millioner innbyggere. I den prosessen er det tidligere så mektige TPLF blitt stadig mer marginalisert, særlig etter at de i 2019 nektet å bli med i statsministerens nye Velferdsparti for nasjonal enhet.

Da TPLF trosset sentralmyndighetene og avholdt delstatsvalg i Tigray i september, med sikte på å forsterke sitt truede regionale selvstyre, eskalerte konflikten til det som i dag er en borgerkrig.

Desperat flukt fra Tigray

Titusener etiopiere har nå flyktet internt i Etiopia og over grensen til Sudan. De kan fortelle om desperasjon, panikk og sult i befolkningen.

Samtidig fortsetter den etiopiske hæren framrykkingen mot Tigrays regionhovedstad Mekele, tilsynelatende fast bestemt på å knuse TPLF en gang for alle. Dette er oppskriften på katastrofe, for lite tyder på at Abiy og hans regjeringsstyrker kan klare å knekke et geriljaklart TPLF militært i løpet av kort tid.

Trenger snarlig våpenhvile

Så langt har imidlertid Abiy avvist alle forsøk på å løse konflikten med dialog, senest etter at Den afrikanske union lørdag utnevnte tre tidligere presidenter som spesialutsendinger til Etiopia i et forsøk på å finne en fredelig løsning.

Nå må omverden øke presset for å avslutte krigen gjennom våpenhvile, forhandlinger og bred nasjonal dialog. Fredsprisvinneren bestrebelser for nasjonal enhet er verdiløse dersom han ikke makter å søke fred og forsoning, og skape rom for hele mangfoldet av de mange ulike etniske gruppene i landet.

LES MER:

• Trenger oppgjør med fortiden

• Farene står i kø i Etiopia

• – Rystes i grunnvollene

• Endelig håpefullt i Sudan