Et forlags ansvar

Onsdag forrige uke ble det klart at forlaget Cappelen Damm stopper utgivelsen av en norsk utgave av Durek Verretts bok «Spirit Hacking», 
etter at bokanmelder Cathrine Krøger, som forøvrig også er sykepleier, totalslaktet boka i en anmeldelse i Dagbladet.

Det er positivt at forlaget nå stopper utgivelsen, men det kritikkverdig at prosjektet ikke har blitt stoppet før. For å kunne anmelde boka, måtte Krøger gjøre det forlaget ikke hadde tatt seg tid til: nemlig å lese boka skikkelig. Da så hun at den blant annet inneholder påstander om at kreft er selvpåført, og at Durek Verrett forteller at han tilbyr behandling som blant annet innebærer å spørre kreftsyke hvorfor de selv ønsker å ha kreft. Barn som har blitt spurt, skal ha svart at det er fordi de «ikke vil være her lenger».

Det er vondt å lese om barn som er alvorlig syke, men enda mer vondt å lese om den behandlingen Durek Verrett erkjenner å ha utsatt dem for.

Det er slett ikke vanskelig å se det kommersielle potensialet i en utgivelse på norsk signert prinsesse Märthas kontroversielle kjæreste. Men fra ethvert seriøst norsk forlag bør man kunne forvente både rutiner og ryggmargsrefleks som forhindrer at man påfører kreftsyke mennesker beskyldninger om selv å ha ønsket seg den ulykke de har havnet i.

Vi leste ikke boken nøye nok da vi antok den, innrømte forlagssjef Knut Ola Ulvestad i Cappelen Damm. Heldig­vis gjorde noen andre det for dem. Nå taper forlaget trolig et betydelig beløp i det som kan framstå som en etisk motivert snuoperasjon, men som dessverre er resultat av
enten slurv eller prinsippløshet.

Vi opplever ofte at argumentet om ytringsfrihet brukes når en publisist avstår fra å offentliggjøre
ytringer som rammer minoriteter og utsatte grupper. Denne boken er nok et eksempel på at argumentet faller til jorden. Å si nei til den er ikke et nei til ytringsfriheten, men et ja til ansvaret for også å ivareta de svakestes interesser.