De vanskelige bibeltekstene

«Den lille bibel» er kanskje Bibelens mest kjente vers. Evangelisten Johannes forteller i de første versene i kapittel 3, om da Jesus hadde en nattlig samtale med den skriftlærde Nikodemus.

Vers nummer 16 er et utsagn fra Jesus i den samtalen, der han forteller at «så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv»

Fortapelse er et vanskelig ord

Det er et sterkt budskap. Mange av dem som har hørt, lest og pugget verset siden de var små, har kanskje ikke tenkt så mye over hvor sterkt det egentlig er. Ofte er det slik med bibelens tekster, at det slår oss først når vi har lest dem mange ganger, hva de egentlig sier. Betydningen av versene endrer seg også gjerne i takt med konteksten de leses i, og ikke minst hva slags situasjon en står i akkurat når de leses eller høres.

Siden 2002 har Johannes 3,16 vært et ledd i begravelsesliturgien til Den norske kirke. I dagens Vårt Land forteller biskop Kari Veiteberg at hun likevel ofte unngår å bruke tekststedet i begravelser. Mange prester forteller om det samme, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Fortapelse er et vanskelig ord, særlig den dagen man skal ta et siste farvel med en av sine nærmeste.

For mange virker verset malplassert. Skal det første man hører i en begravelse være en påminnelse om livets to utganger? At stadig flere prester velger bibelteksten bort, kan forsvares på flere måter. Ikke minst i de sammenhenger der den som har gått bort kanskje hadde et anstrengt forhold til troa, eller ikke hadde noe særlig forhold til den i det hele tatt.

LES OGSÅ: Biskop vil droppe «Den lille bibel» i gravferdsritualet

Ord mange også vil trenge å høre

Samtidig er det et uunngåelig faktum at veldig mange av tekstene i Bibelen er vanskelige, flere også ubehagelige. Det i seg selv er ikke god nok grunn alene til ikke å bruke dem.

Biskop Halvor Nordhaug er uenig med Veiteberg. At biskopene er uenige om bruken av verset er ikke særlig overraskende. Det er bra at biskopene tør å være uenige – liturgien er ikke hugget i stein en gang for alle. Det vil alltid være diskusjoner om vektingen mellom den enkelte prests klokskap og skjønn i den enkelte situasjon, og behovet for en enhetlig og gjenkjennelig liturgi.

Johannes 3,16 er ikke først og fremst et budskap om å frykte fortapelsen – det er aller mest et vakkert kjærlighetsbudskap. Verset vitner om nåde, om tro og om håp. Derfor er det nok flere som vil trenge å høre de ordene nettopp når sorgen kan virke for tung å bære.

I stedet for å droppe verset helt, kan man kanskje ved flere anledninger heller legge større vekt på verset som følger: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»

LES MER FRA VÅRT LAND:

• Økokrim etterforsket BCC-profiler for grovt økonomisk utroskap. Nå er de renvasket

• Mangeårig personalkonsulent i NLM sendte bekymringsmelding

• Samlivspanelet: «Det er som om Gud ødelegger ekteskapet mitt»