De som dør på veien
Svært mange færre familier enn før opplever sin verste sorg; å miste noen man er glad i på grunn av ulykker i trafikken.
Vi er inne i det amerikanerne kaller «the driving season», kjøresesongen da bilistene legger ekstra mange mil bak seg på sommervarm asfalt.
Årets ferietrafikk langs norske veier ventes dessuten å bli ekstra tett, ettersom utenlandsferier stort sett er avlyst på grunn av koronapandemien. Dermed øker også risikoen for ulykker.
Da er det betryggende å vite at Norge de siste årene har vært verdens tryggeste land å kjøre bil i.
I 2018 hadde Norge 20 drepte i trafikken per million innbyggere, mens gjennomsnittet i Europa var 49 drepte. Det bekrefter en mangeårig og gledelig trend, der antallet trafikkdrepte jevnt og trutt har gått nedover, både på grunn av sikrere biler og mer trafikksikre veier.
I fjor omkom 108 mennesker i trafikken her til lands, en oppsiktsvekkende nedgang fra 560 trafikkdrepte i 1970. Det har skjedd samtidig som befolkningen har økt, og vi kjører totalt 3,6 ganger lenger distanse i 2020 sammenlignet med for 50 år siden.
Dødsrisikoen per kjørte kilometer er med andre ord rundt 95 prosent lavere i 2020 enn i 1970.
Dette er en fantastisk bedring av trafikksikkerheten, som gjør at svært mange færre familier enn før opplever sin verste sorg; å miste noen man er glad i på grunn av ulykker i trafikken.
Det bør likevel ikke bety at samferdselsminister Knut Arild Hareide eller vi andre kan si oss fornøyd med nivået vi er på nå.
Stortinget vedtok nemlig for snart 20 år siden den såkalte nullvisjonen, et ideelt mål om ingen drepte eller hardt skadde i veitrafikken. Dette er det selvsagt umulig å nå fullt ut, men det er like fullt mulig å bedre en allerede god utvikling med færre alvorlige trafikkulykker.
Fortsatt blir hvert år 5-600 mennesker alvorlig eller meget alvorlig skadd i trafikken, der mange må leve resten av livet med svært svekket livskvalitet.
Under Erna Solbergs regjeringer er det satset hardt på veibygging, samtidig som det med Frp-statsråder i Samferdselsdepartementet har vært motstand mot trafikksikkerhetstiltak som strekningsmåling.
Det er også innført høyere fartsgrenser på de beste motorveiene, noe Frp nå ønsker å øke ytterligere, til 120 kilometer i timen.
KrFs mann i statsrådstolen trykker nok ikke den gassen i bånn, men han kan gjerne få litt mer fart på planer og virkemidler som kan ta nye steg mot nullvisjonen.