SOMMERKÅSERIET: Jeg kan vel ikke bare «cherrypicke» litt kjærlighet og salmesang og kalle meg kristen? Nei, kristendom, slik jeg ser det, er ingenting å spøke med.

Jeg har et godt forhold til eksen min. Vi møtes på jobb hver dag.

Alle mine jødiske medsøstre som oppdrar sine barn i jiddisk ånd, sier det samme. Vi fører en iskald og skyldbelagt, dog kjærlig hånd over vårt avkom.

Jeg sier nesten aldri at jeg er katolikk. Ikke rett ut. Som oftest sier jeg at ja forresten, jeg er jo, egentlig katolikk.

Lysene er dempet. Røykmaskinen puster ut sine siste røykskyer mens bandet beveger seg sakte opp på scenen og forsvinner inn i røyken. Jeg er så spent.

Me baptistar er kanskje ikkje like fjonge som pinsevennene. Men me har i det minste vore begeistra for Jesus på vår eigen måte sidan 1860.

Vi muslimer er en lite sammensveiset gjeng. Vi klarer ikke bli enige om når fasten skal starte engang. Men ta over Norge, det skal vi. Yes.

Som ung på bedehuset var det viktig å tilstå syndene sine for Gud. Dessverre hadde eg ikkje så mange synder å tilstå.