6 treff for separasjonsangst

«I året som kommer vil vi i kirken gi ekstra oppmerksomhet til dåpen. Hva har vi i dåpen? Hvorfor skal vi døpes?» Slik begynner brevet biskopene sammen har sendt til alle menigheter i Den norske kirke for at det skal leses opp i gudstjenesten en av søndagene i begynnelsen av dette året. Brevet har fått mye oppmerksomhet. Vårt Land har trykket kraftfulle kritikker fra flere teologer, og på facebook gløder det: Dårlig språk! Rotete! Ikke teologisk nok! For teologisk! For langt. For kort. Ja, og alt annet er i grunnen galt med brevet, mener mange. Det er en vanskelig sjanger å skrive i, og når tolv biskoper skal bli enige om en slik tekst, er det ikke vanskelig å forstå at den kan få noe preg av kompromisser. MEN! Det er et svært viktig brev. For vi ser med uro at færre barn blir døpt, at flere foreldre velger dåpen bort. Bevisst eller ubevisst. Vi vet ikke hvorfor det er sånn, vi har våre teorier, men det er hevet over en hver tvil at vi, som en kirke som tror at dåpen forener oss med Kristus, frelser oss fra dødens makt, gir tilgivelse for synder og løfte om evig liv, vi har all grunn til å gi ekstra oppmerksomhet til dåpen.

Vi vet at separasjoner fra de nærmeste, stress og følelsesmessig tilbaketrekning i ung alder vil kunne ha varige negative følger. Likevel er det en stadig øking i antall småbarn som begynner i barnehage.

Småbarn trives i barnehagen mener både Kristin Halvorsen og Arne Holte, jamfør artikkel i V.L. 23.03.2017. Det er veldig arrogant å uttale seg på vegne av en hel generasjon småbarn med en slik selvsikker påstand. Har dere noen gang jobbet i barnehage? I tilfelle dere har det, så har dere neppe klart å unngå å se og høre barn som gråter etter sine foreldre. Det er ikke noe som går fort over for alle barn. Det å være lei seg og gråte og spesielt når det pågår over tid, er vel det stikk motsatte av å trives!

Meldte seg ut av kirken - faren nektet å snakke med henne

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: