Hvem trenger egentlig lege? Det opplagte er å svare den som er syk eller skadet. Så hva skjer da når leger i økende grad skal hjelpe friske mennesker – med større pupper, mer hår eller en baby?

Dette er del 2 av mitt utfyllende svar til Espen Ottosen på hvordan jeg forstår Norsk Luthersk Misjonssamband og multikulturalisme. Skrevet i tråden under mitt innlegg her på Verdidebatt, "Hvorfor KrF knebler Kors-Sylvi". Jeg har ved republisering her kun endret innledende avsnitt.

Var opplysningstiden et opprør mot religionens makt, slik Harald Eia hevder; eller har Hilde Frafjord og andre rett i at opplysningstiden tvert imot var et produkt av kristendommen?

Postmoderne tenkning erobrer stadig nye områder av virkeligheten. Det siste er lovfesting av kjønn er noe rent subjektivt. Hva slags konsekvenser får en slik subjektivisme?

Når kirka diskuterer samliv argumenterer enkelte med utgangspunkt i naturretten, argumenter som i luthersk kontekst gjerne innføres med ord som "kjønnspolaritet" eller "skaperordninger". Disse argumentene har noen nokså problematiske sider.

Den katolske sosiallæren er et skattkammer med potensiale til å fornye og tydeliggjøre KrF for verdibevisste velgere.

Diskusjonen i Den norske kirke om ekteskap dreier seg om langt mer enn seksualetikk, isolert sett. Den reiser også fundamentale spørsmål knyttet til kirkens standpunkter om klassisk naturrett og grunnleggende virkelighetsforståelse.

For tiden er det åpenbart stor forvirring angående opplysningsverdiene toleranse og ytringsfrihet - og ytringsfrihetens grenser.

I mange år ble det lagt vekt på at det ikke fantes noen "objektiv" felles målestokk for å vurdere handlingers moralske karakter. Denne tenkemåten er allment kjent som kulturrelativismen.

Humanisme er nå en del av Norges verdigrunnlag. Men hva menes i denne sammenhengen med humanisme?