9 treff for minnepolitikk

I 1930 skulle Stiklestad-jubileet samle en dypt splittet nasjon. Et kuriøst utslag var at det ble ført religionskrig med høyttalere.

Som perler på en snor venter årstall som markerer at det er tusen år siden kristningen av Norge. – Det er enklere i vår tid å forholde seg til Eidsvoll enn Stiklestad, konstaterer jubileumsforsker.

Erfaringene fra reformasjonsjubileet viser at Luther kan samle en splittet folkekirke, mener KIFO-forsker Olaf Aagedal. – Jubileet var en ­viktig revitalisering av vår lutherske arv, mener forsker Harald Hegstad.

Markeringene av 500-årsdagen for reformasjonen er historisk i seg selv. For første gang har protestanter snakket alvorlig om Martin Luthers skyggesider.

Han har brukt mye av livet på forstå hva tro betyr for andre. Selv er Olaf Aagedal fornøyd med at troen har blitt en vane.

Den norske kirke ble styrket gjennom den koblingen til nasjonen og lokalsamfunnet som fant sted i jubileumsåret for Grunnloven.

Minnepolitikk er ikke enkelt. Både arkivverket og kirken har ment det var en god idé å ha jubileumsmarkeringer for de første valgene i kirkene.Det har vært lite kritisk fokus på hvorfor kirkene fikk denne rollen i 1814.

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: