Maud Angelica Behn (17) var overveldet og i sjokk etter farens død. Men i dag er hun stolt over den gripende talen hun holdt i bisettelsen hans.

Tidlig en søndagsmorgen for noen år tilbake ble jeg oppringt med beskjed om at min kjære onkel var gått bort. Dager tidligere hadde jeg vært på besøk. I likhet med tidligere besøk, ble jeg også under det besøket servert gode smørbrød med utsøkt kaffe. I det jeg tok farvel, husker jeg faktisk at jeg tenkte. Kanskje er dette siste gangen vi møtes? Mon tro om ikke tanken var en liten påminnelse? Det tok lang tid før livets regnbue på nytt begynte å skinne. Etterhvert begynte livet å stabilisere seg. Det sårbare finner vi side om side med de vakreste edelstener som vi er omgitt av.

Ari Behns bisettelse kan bli stående som en ufrivillig validering av selvmordet, og dermed en milepæl på veien til et samfunn der selvmordet oppfattes som en ufravikelig rettighet.

Slik stemningen var mot Ari Behn blant mange her i landet, bør vi gjøre oss noen refleksjoner. Har vi bidratt til å «legge stein til byrden» for hans vandring her på jorden?

Når kongen og Ari Behns familie velger åpenhet også når tragedien rammer dem selv, forstørres det rommet vi andre kan manøvrere i, skriver nyhetsredaktør Veslemøy Østrem, om Ari Behns selvmord.

Kongeparet skal feire jul på Kongsseteren med prinsesse Märtha Louise i år, mens kronprinsfamilien feirer jul på hytta i Uvdal, opplyser Slottet til NTB.

Monarkiet er en overlevning fra gamle dager, en utdatert ordning i et gyllent bur. Jo, det har fungert bra i Norge fordi kongefamilien har tilpasset seg. Men hvor lenge skal dyktige folk måtte tilpasse seg dette buret? Slutt mens leken er god.