Det er en uunngåelighet og et historisk faktum at når en nasjon erobrer en annen, vil deres mest ærverdige monumenter også bli erobret.

Fremfor å kokettere med å være «vaksinert mot Luther», vil vi mene at Trond Bakkevig gjør klokt i å lytte til Luther.

Dagens teologiske diskusjoner mellom katolikker og lutheranere kan ikke avgjøres av 1500-tallets formuleringer.

Fremfor konfesjonell fiendtlighet, vil vi foreslå at Bernt Oftestad studerer pave Frans' tekst Evangelii gaudium fra 2013.

Også det lutherske kirkerommet ble utformet med tanke på religiøse funksjoner, ikke bare med tanke på pedagogikk.

Man må spørre om lutheranere har noe i gudstjenestelivet som krever religiøs høyaktelse av bilder. Det virker ikke slik.

Vårt Land skal ha ros for å sette fokus på norske steinkirker fra middelalderen i sommer. I saken om Nes gamle kyrkje den 23.7, byr imidlertid Olav Egil Aunes fremstilling av reformasjonens konsekvenser for norsk middelaldersk kirkekunst på utfordringer, når gjelder den konkrete kirken og på et mer generelt nivå: Han gir inntrykk av at kalkmaleriene i Nes ble fjernet som følge av reformasjonen, og at den lutherske reformasjonen var billedfiendtlig. Begge deler er feil.

Romantikken tok oppgjer med fornuften som einaste rettesnor for å forstå verda. I dag ser vi ei liknande lengt etter at det skal vere meir mellom himmel og jord.