I et kunnskapssamfunn er det av grunnleggende betydning at skoler, barnehager og offentlige rådgivningsnettsteder for barn og unge ikke blir en arena for ideologisert og radikal identitetsteori.

Mange pasienter er dypt fortvilet etter kjønnskorrigerende inngrep. Dette burde mane til den ytterste varsomhet.

Nesten hver tredje nordmann mener at muslimer ønsker å overta Europa.

Islamkritikken treffer godt i kristne miljøer. De siste ti årene har stadig flere norske forfattere slått alarm om hvordan en kristen, opplyst verden er i ferd med å forfalle.

Når bekymring blir møtt med bagatellisering, blir folk jamtover verken trygge eller overbeviste, men heller skuffa, sinte og meir urolege. Dette gjeld både for pasientar og for dei som er bekymra over samfunnsutviklinga.

Nå tror jeg Eurabia tankegangen er litt på vikende front, allerede før 22/7, men at nedslagsfeltet blir smalere gjør ikke kjernen av de som tror på dette mindre overbevist, snarere tvert imot. Hver enkelt av oss har ansvar for å stå opp og si imot.

Står Norge og Europa i en reell fare for å bli invadert av islam og muslimer - eller er dette tankegods og oppspinn som vi i vår globaliserte og allerede umulig reverserte multikulturelle hverdag bare kan se fullstendig bort i fra?

Både Vårt Land og Holocaust-senteret meiner at religionskritikk bør vere basert på fakta, men då bør vel også kritikken av kritikarane vere det?