Conrad Myrland i MIFF mener at israelske skolebøker blir stadig mer preget av forståelse for den andre parten og at det er tillatt å formidle om nakba. Vi er skeptiske til dette og stiller tre spørsmål til MIFF.
Vi må slutte å betrakte terrorister og terrorisme ut fra monokausale forklaringsmodeller, især modeller som kun vektlegger alvorlig psykopatologi. Et utgangspunkt basert på normalitetshypotesen, samt en holistisk tilnærming som fanger opp samspillet mellom sosiale, religiøse/livssynsmessige, psykologiske, biologiske og neurologiske mekanismer, vil bidra til en rikere forståelse av terrorismens komplekse psykologi.
Jeg har pekt på at det det i debatten om Palestina, finnes en «pro-israelske lobby», videre omtalt som «jødisk lobby», og vist til at dette må kunne snakkes om. Det er klargjørende kunnskap.
To radikale bøker utfordrer sosial kontroll og «det norske» ved å rapportere, drøfte, kritisere og opplyse leseren om tilværelsen som kulturell outsider.
Mange ble sikkert forundret da verdier ble valgkampsak. Partipolitikere strømmet brått til som sultne gribber rundt sitt bytte. Mange av dem fremstod uforberedt og klønete, og var neppe på hjemmebane, selv om både volum og engasjement var høyt og stort. Hva skjedde etter valget? Var dette bare valgflesk?