«Livets tegn og tegnenes liv» er hovedtittelen på en berømt bok, skrevet av en dansk pioner innenfor biologi og den nye bio-vitenskapen som bærer det noe utilgjengelige navnet «biosemiotikk». Min «kronikk» ønsker å introdusere Jesper Hoffmeyer og hans epokegjørende tenkning og arbeid for å gi nytt innhold og forståelse til alle «livs-vitenskapene» som har biologisk liv i fokus for deres forskning.

I et innlegg nylig på VD, ble det bombastisk hevdet: "Kristne transpersoner er ikke gnostikere." Innlegget kan for meg summeres slik. Kategori X er ikke Y. Dette slås bare fast, uten å gå nærmere inn på hva Y eller, i sin fullstendighet, X -innebærer. Om en tar det bokstavelig, føyer innlegget seg inn i en lei tendens mot et stadig mer korporativt samfunn, der visse meninger ikke skal aksepteres. Det er i så fall slutten på demokrati og ytringsfrihet, i det minste for noen grupperinger. De som angripes for sine meninger her er, ikke uventet, konservative. Om det er noen som misforstår, er det underforstått dem.

Om intelligent designede forsøksoppsett skal forklare hva som skjedde i opprinnelsen, er det forskning 'off-site'. Den menneskelige faktor er viktig i vitenskapen: Det er vitenskapsfolk som sier noe, ikke dataene i seg selv. Om ID kan bidra til å henføre årsaker til kategorier, som lov/tilfeldighet eller intelligens, er det et viktig skille for mange. Endogene retrovirus viser seg å ha viktige regulerende funksjoner. Det aller meste av søppel-DNA har funksjon, om ikke annet så ved sin plassering mellom viktigere DNA-regioner. Universet og livet fremviser viktige kjennetegn på fininnstilling, som fremstår lite koherent med ikke-styrte blinde tilfeldigheter. Om en tester vinklingen 'gjenbruk av gener' vs. felles avstamning, vinner den første. ID og kreasjonisme kan romme ulike syn, likesom neo-darwinisme kan gjøre det. 'Høyst kompleks arkitektur' kan få noen til å tenke på en arkitekt. Selv om det ofte forties er det ingen enhetlig forskermasse om evolusjonsteorien, i tillegg til ID har man f.eks. EES, som ønsker å utvide den. Det er solid behov for slike endringer. Det fremmer ikke nyvinninger å angripe alle innvendinger mot evolusjonsteorien (evo. t).

Når det gjelder å avvise muligheten for design i naturen, er det knapt noen grense for innvendinger som føres i marken. Men noen når ikke utover sine egne materielle premisser. Det er hovedproblemet for naturvitenskapen, at den har begrenset seg til materielle ('naturlige') årsaker. Om man i stedet begrenset seg til årsaker som støttes av bevis (av data), ville man ha kommet lengre fortere. Å hevde at ID måtte beskrive hvordan en evt. immateriell årsak virker materielt sett, vil være en form for kategori-feil. Sml. om noen spør hvor ungkaren fikk sin kone fra, -eller 'Hvem skapte Gud'? I mange vitenskaper er man fornøyd, når man konstaterer at noe er designet/skapt, og kanskje også har en pekepinn om hvem eller hva en kan henføre dette til. DETTE GJELDER OGSÅ FOR ID. Det er hva som begynner å eksistere, som krever en forklaring utenom seg selv.

En viktig side i vår erkjennelse, er hvorfor det finnes noe fremfor ingenting. Hva skyldes virkeligheten dypest sett? Det er bare to mulige hovedårsaker: Enten skyldes den en bevissthet/et sinn (mind) eller den har sin opprinnelse i materie (matter). Noen mellomting kan vanskelig forefinnes. Siden universet har en begynnelse, må det ha en årsak utenfor seg selv. Noe kan ikke bli til av ingenting. Her skjer det en (ulik) kamp om folks tilslutning, der vitenskap, som får tilført all støtte til forskning ut fra materielle årsaker, benyttes av for hva det er verdt for å diskriminere intelligent design (ID), f.eks. i Bonkowskis siste innlegg. Sett i lys av at det bare finnes to hovedmuligheter, så er det to konkurrerende hoved-ideologier. Ut fra det premisset kan eliminasjonsmetoden benyttes. Det gjelder da logisk at om den ene er feil, er den andre rett, gitt at ingen mellomform finnes. At det ikke går inn hos evolusjonister at det ikke er oppgaven til en teori som begrunner sine konklusjoner ut fra funn i naturen, å uttale seg om egenskapene hos en designer -tror jeg benyttes som maktmiddel. De hevder jo selv å vite svaret. At metodologisk naturalisme passer som hånd i hanske med filosofisk naturalisme, får derimot passere uhindret.

Scott Minnich tilbakeviser Ken Miller om bakterie-flagellaren. Det er en 1:1 sammenheng mellom genetisk informasjon og digitale systemer. Transposoner er funksjonelle (Det er funnet at de kan være ansvarlige for å reorganisere genomet.) Dover rettsak ble ført på feil premisser: Miller er tilbakevist om at beta-globin pseudogenet er 'ødelagt'. Hvor mye lærebokstoff er kommet med om f.eks. behov for 3 dimensjonal informasjon? Hvis det hjelper artens overlevelse å kaste vrak på et gen, så vil tilfeldige mutasjoner gjøre det i de fleste situasjoner. Delte feil i GULO-genet forekommer mellom ikke-beslektede arter. Ikke-proteinkodende DNA har viktige roller innen kontroll, regulering. Mutasjoner , som framføres som hovedårsak til livets utvikling av evolusjonister, vil i de fleste tilfeller føre til devolusjon. Immunsystemet kan tilpasse seg helt nye virus

Begreper som forandrer mening alt etter hvordan vinden blåser. Darwinisme, evolusjon, evolusjonsteori, abiogense, ateisme i en salig gryte.

Tvillingparet Mia og Alexandra har samme gener, men ulik oppvekst. ­Slike tilfeller belyser et av viten­skapens store spørsmål om ­mennesket. Hvilke trekk stammer fra arv og hvilke stammer fra ­miljø?