Fjorårets store filmsnakkis i kirkelige miljøer er én av tre kandidater til å representere Norge under neste Oscar-utdeling.

Prestasjonspresset som går på livet løs kommer sjelden fra Gud eller religiøse miljøer, mener Sunniva Gylver. Hun tror filmen Disco vil bekrefte manges fordommer mot religion.

Disco-regissør Jorunn Myklebust Syversen håper noen kan kjenne seg igjen i hennes nye film.

Når kristen tro ikke klarer å ta opp i seg den menneskelige smerten, må det gå galt.

Bildet filmen «Disco» tegner av frikirkene, er lite representativt og urettferdig mot våre ledere som gir av sin fritid for å møte barn og unge på en god måte

Disco er en sterk og tankevekkende film, men en kan merke at filmskaper Syversen ikke har menighetsbakgrunn.

Rådgiver Didrik Søderlind i Human-Etisk forbund mener filmen Disco kunne vært et filmatisert leserinnlegg fra Levi Fragell.

Miljøet rundt hovedpersonen i Disco vil forme henne etter eget bilde, uten å høre hvordan hun har det. Problematikken begrenser seg neppe til kristne menigheter.

– Disco en viktig film, men jeg frykter at dens generaliseringer kan være skadelige for frikirkenes omdømme, sa Andreas Hasseløy fra Hillsong under Vårt Lands paneldebatt på Gimle kino.

For sin rolle i Disco dro Nicolai Cleve Broch jevnlig på karismatiske gudstjenester. – Jeg har helt klart plukket fra modeller jeg har sett.