Har biskopene grunn til å være stolte av dåpsheftet? Det har fått en innbydende og fin utforming. Det er flere gode avsnitt. Likevel må svaret bli nei.

Det er klart at luthersk teologi må være åpen for nytolkninger i nye kulturer. Men gjør biskopene dette med basis i Bibelen?

Jeg synes det er dristig gjort av biskopen å regne med tro der ingen av troens kjennetegn finnes – men til gjengjeld desto flere av vantroens.

Bispemøtets holdninger til frelsen i dåpen er klassisk, luthersk dåpsteologi.

I dag har dåpen blitt et ritual som garanterer evig liv okke som.

Jeg tror og håper Eiliv A. Larssen vil finne at «Livstegnet» svarer til hans ønsker og at det neste eventyret av H. C Andersen han tenker på handler om en stygg andunge som etter hvert viste seg å være en nydelig svane.

Kirkens «newspeak» om dåpen blir mer og mer umulig for meg.

Jeg ble litt oppgitt og flat da jeg leste biskop Atle Sommerfelds orientering i Vårt Land, 18.04.-20 om et nytt dåpshefte som han vil skal være utgangspunkt for debatt blant medlemmer i kirken fremover. Initiativet er bra selvsagt, for debatt er velkomment ,men etter som jeg leste videre i orienteringen om hva han som konstituert preses i Kirken, legger i dåpen, så ble jeg etter hvert litt «sjokkert» over hans lille teologiske utlegning om hva han legger i vanndåpen.