Det er drøy kost for adoptivforeldre å bli slått i hartkorn med den brutale fornorskingen av samer, roma og reisende.

I flere tiår har samtlige aktører i adopsjonsfeltet hatt som praksis at utenlandsadopterte barn skal bryte alle bånd til fødelandet fortest mulig. Det er på tide å erkjenne at dette har vært feil.

Etteradopsjonsarbeid kan kamuflere andre årsaker til at barn og unge sliter. Alt kan ikke forklares innenfor paraplyen adopsjon, og vi må tørre å stille de riktige spørsmålene i møte med alle barn og unge, inklusiv de som er adoptert.

Ida Lindtveit Røse (KrF) ­erkjenner at utenlandsadopsjon kan være spesielt krevende for noen.

Priyangika Samanthie Kraggerud­ mener utenlandsadopsjon «skriker vestlig ­frelserkompleks» og må stoppes frem til norske myndigheter har gransket alle adopsjonssaker.

– Samfunnet må ta innover seg at vi er andre lands barnevernsbarn, mener Utenlandsadoptertes politiske utvalg, som har etterspurt obligatorisk oppfølging i en årrekke. – Venter på utredning, svarer Bufdir.