Vi stiller oss undrende til hvordan det for et så dypt traumatisert folkeslag, er mulig å utøve så mye maktmisbruk og undertrykkelse overfor uskyldige palestinere. Kan det være seg at konflikten som utarter seg handler om en spiral av kollektive projektive identifikasjoner?

Hvis formålet er å forstå mennesker som tilsluttet seg IS, må vi anstrenge oss mentalt og prøve å se verden fra deres ståsted - en verden med eksistensielt meningssammenbrudd og psykisk smerte.

I kjølevannet av det bestialske angrepet på en fransk lærer i Frankrike, som ble tatt av dage for å ha vist frem Mohammed-karikaturer i et ledd av undervisningen om ytringsfrihet, blåses det nytt liv i debatten om ytringsfrihetens verdi og religionskritikk. Et eksistensielt og psykoanalytisk perspektiv kan bidra til å kaste lys over hvorfor en del troende muslimer opplever krenkelser i møte med karikaturer.

Vi må slutte å betrakte terrorister og terrorisme ut fra monokausale forklaringsmodeller, især modeller som kun vektlegger alvorlig psykopatologi. Et utgangspunkt basert på normalitetshypotesen, samt en holistisk tilnærming som fanger opp samspillet mellom sosiale, religiøse/livssynsmessige, psykologiske, biologiske og neurologiske mekanismer, vil bidra til en rikere forståelse av terrorismens komplekse psykologi.

Islam må kunne kritiseres helt uten at muslimer legger premissene for måten det gjøres på

God kritikk beriker våre menneskelige relasjoner

Det fleste «islamkritikere» i Norge trenger en reformasjon. Vi har definert seks punkter der dagens ­islamkritikere bør drive selvrefleksjon.

Bør den norske regjeringen sørge for at barn vender hjem til norsk jord?