Einar Stensengs romandebut er en slags parodisk metafortelling om at menn er og blir menn. Den er vanskelig å ta på alvor – og litt feig.

Når Margaret Atwood vender attende til poesien er det med ei diktsamling som sameinar sorgarbeid og sivilisasjonskritikk i eit suverent poetisk språk.

Karl Ove Knausgård drar litt for mange kaniner opp av sin apokalyptiske effektboks i Morgenstjernen.

Michel Houellebecq bruker ­Schopenhauer til å kritisere den ­tiltagende intellektualisering innen våre dagers kunst og kunstkritikk. Men han er ikke alltid på høyde med den teksten han siterer.

En rikere demonstrasjon av bevissthetens beskaffenhet, skal du leite lenge etter.

Det gir ikke lenger mening å spørre om Heidegger var nazist og antisemitt. Spørsmålet er hva slags nazist og antisemitt.

Lærebøker i norsk skole beskriver tolerante arabiske erobrere, og voldelige europeere. Det hevder Kristoffer Tyssøy Høisæther som har analysert ni læreverk.