Biden vann, men kampen om løgn og sanning held fram

Å legge integreringsarbeidet av traumatiserte flyktninger over på privatpersoner er ikke bare uklokt og tåpelig, det er direkte uansvarlig.

Det norske vedtaket om å hente kun 50 flyktninger fra Hellas fremstår kaldt og arrogant. Jo lenger regjeringen tviholder på antallet, jo mer inhumane fremstår våre ledere for oss, folket.

Asylsøkerne som bodde i den nå nedbrente Moria-leiren på Lesvos, har ingen steder å gjøre av seg, men de får heller ikke lov å dra noe sted.

Norge troner på toppen når det gjelder å gi barn gode oppvekstvilkår. Da er det ekstra forstemmende at viljen til å hjelpe de sårbare barna i ekstreme forhold i leirer i Hellas er så liten.

Eg har lenge sett dette oppgjeret koma, men har utsett det så lenge som råd. No er me imidlertid komne der at smerten ved å vita at eg indirekte støttar denne regjeringa sin politikk er sterkare enn smerten ved å bryta med min første partipolitiske kjærleik.

Politiske partier, organisasjoner og aktivister har en ting til felles; de vet at for å mobilisere må de spille på strengene som får oss til å vibrere. Og det er én gruppe selv de sureste ikke kan være i mot.

Det har vært vanskelig å vente på et synlig engasjement fra ledelsen i KrF i den aktuelle debatten om evakuering av de mest sårbare i Morialeiren. Nå har noe endelig skjedd.