Vårt Land

KIVING: Jarl Toste (Kim Sørensen) og Harald Hardråde (Gard B. Eidsvold) i Statsteatrets fortolkning av slaget ved Stamford Bridge i 1066.
Foto: Marius Haugen

Statsteateret har gått løs på Kongesagaene. Kan man fortelle sannheten om hva som skjedde?

Riksteatrets samarbeid med Oslo-filharmonien er først og fremst en flott måte å skape interesse for musikk og teater for de minste på, skriver vår anmelder.
Foto: Erika Hebbert

Anmeldelse
Anmeldelse: «Riksteatret åpner døren til den klassiske musikken på kreativt vis»

Håkon Ramstads Lear er oppfarende og sint, men viser også en resignert tristhet som gjør at vi får hjerte for han, sier vår anmelder om Lear på Det Norske Teatret.
Foto: Chrisander Brun

Anmeldelse
Anmeldelse: «På sitt beste er Lear et bilde på det å bli gammel i dag»

Gjennom nyansert mimikk drar Anne Krigsvoll oss umiddelbart inn i det absurde teatrets verden, mener Vårt Lands anmelder.
Foto: Øyvind Eide

Anmeldelse
«Samuel Becketts Lykkedager får et menneske i en sandhaug til å føles gjenkjennelig»

Flere hundre tunge trekasser, alle med ulike ord brent inn i treverket, troner midt i rommet: «demokrati», «sensur», «janteloven», «landsmoder». har blitt en forestilling full av gåsehud-øyeblikk, skriver Kjersti Juul.
Foto: Karl-Bernd Karwasz

«Ein av oss»: Enkle, uhyre effektfulle grep gjør Utøya-historien nesten like nær som den dagen

LEK: Man får  følelsen av at  ensemblet har improvisert og lekt seg mye under prøvene, men ikke helt klart å videreføre det til er ferdig resultat, skriver Kjersti Juul om Oslo Nye Teater, Centralteatrets oppsetning av Gymnaslærer Pedersen.

«Ny oppsetning tar Gymnaslærer Pedersen bort fra AKP (m-l) og inn i det allmennmenneskelige»

Når Shakespeare (Jan Gunnar Røise) møter teaterspiren Viola (Ine Marie Wilmann), forsvinner skrivesperren i på Nationaltheatret.
Foto: Øyvind Eide

Anmeldelse: Forelska i Shakespeare» er en varm hyllest til teatret

Fridtjof Stensæth Josefsen (Willy Wonka) og Peter Andreas Hjellnes Moseng (Charlie Bucket), leverer begge sterke roller i Charlie og sjokoladefabrikken på Det Norske Teatret.
Foto: Erik Berg

Anmeldelse: Charlie og Willy Wonka lager ellevill sjokoladefest

Hanne Dieserud er imponerende troverdig i rollen som den fallerte overklassekvinnen Blanche.
Foto: Claudia Lucacel

Sporvogn til begjær skildrer den hårfine linjen mellom sex og vold, avsky og tiltrekning.

Annonse

Annonse

Nationaltheatrets amfiscene er kledd som et utstillingsvindu: Et ustoppet reinsdyr, treski, lavvo, ildsted og et knippe pesk-kledde samer, skriver vår anmelder.
Foto: Per Heimly

Anmeldelse: «Nationaltheatrets forestilling minner om 1800-tallets utstillingsturneer med samer»

Kultur
Marjorie Prime viser en verden hvor robotene inntar hverdagen

Fosse er lett å parodiere, men legger man ironi og higet etter handlingsdrevet drama til side, oppstår noe helt spesielt, skriver vår anmelder.
Foto: Dag Jenssen/Det Norske Teatret

Kultur
Fosse-dramaet «kjem heim» i Kai Johnsens regi

– Forestillingen er myntet på barn fra 9 år og oppover, men passer også oss eldre og mer forutinntatte. For kanskje trenger voksne så vel som barn, å minnes på viktigheten av å undre seg, og likefullt godta alt det man ikke vet helt svaret på, skriver Vårt Lands anmelder.
Foto: Maxime Lethelier

Kultur
Fosse-festivalen: Teatergruppen Ex Coto briljerer med stor visuell fantasi

- Med erke-outsideren Mowgli følger spørsmål om tilhørighet, fremmedfrykt, ensomhet og utenforskap, skriver Vårt Lands anmelder om

Show-aktig jungelbok med alvor i bunn

Foto: Erik Berg/ Nationaltheatret

«Her mangler forutsetningene for at vi skal kunne hengi oss til kjærlighetshistorien»

Heddafestivalen gir en unik mulighet til å få med seg mer av teateret som befinner seg på andre scener i landet. I år vant Nils Jørgen Kaalstad Heddapris for beste mannlige skuespiller/medspiller for rollen sin i Uten navn.

– «Uten navn» gir kjøtt og blod til den navnløse rus-statistikken

Åpningsscenen der 24 ballerinaer tripper inn en etter en til synkrone bevegelser, stiller høye krav til presisjon og samlet scenisk utstråling, skriver vår anmelder.
Foto: Erik Berg

I sin stramme, rendyrkede form skaper den klassiske balletten en resonans til livet vi lever

Forestillingen åpner opp øynene dine for menneskene rundt deg, og de mange stedene og tingene man daglig bare haster forbi, skriver vår anmelder om .
Foto: Aunan/Starheimsæter

«'Naboen' befinner seg så langt unna den vante scenekunstløypa det går an å komme»

FORVIRRING: Det oppstår øyeblikk av komisk misforhold mellom ord/tekst og bevegelser, skriver vår anmelder om Alan Luciens Øyens .
Foto: Mats Backer

DANS «Gjennom sin særegne signatur, klarer Alan Lucien Øyen å reise noen betimelige spørsmål om tiden vi lever i»

Det hviler en metafysisk lengsel i David Bowies sanger, skriver teateranmelder Kjersti Juul om forestillingen på Det Norske Teatret. Joachim Rafaelsen spiller hovedrollen.
Foto: Erik Berg

Anmeldelse
Bowie-teater virvler opp store spørsmål

Koreograf Melissa Hough spinner i «Boutof the Imperfect Pearl» videre på det faktum at fekting faktisk regnes som forløperen for ballett, i en koreografi som står frem som kveldens kanskje største høydepunkt, skriver vår anmelder.
Foto: Erik Berg

Kultur
«En kompleks ballettkveld der koreografene evner å skape øyeblikk som dirrer av barokk resonans»

KRAFT: Andreas Heise grep om Purcells gir øyeblikk der elegansen og den fysiske kraften en dansekropp kan by på gir operaformatet et spenstig løft, skriver anmelder Kjersti Juul.
Foto: Erik Berg

Anmeldelse
«Grense mellom kunstformene viskes ut når opera og ballett blir ett»

De har lagt fremtiden bak seg. Med lydhørhet for hverandre viser Kari Simonsen og Liv Bernhoft Osa hva som skjer når man setter seg fast i et annet menneske, skriver Kjersti Juul om forestillingen .
Foto: Øyvind Eide/ Nationaltheatret

Når mor og datter forfaller sammen – med stil

Katten Mitcho (Hanne Skille Reitan) og elefanten Sebastian (Olav Waastad) legger ut på en farefull reise - med en kjempestor pære som farkost.
Foto: Øyvind Eide

«Den store pæra har stø kurs inn til hjertet på sitt kjernepublikum»

Trollet i Bukkene Bruse må jo være minst tre hundre år gammelt – så klart har han havnet på gamlehjem i
Foto: L-P Lorentz

«Med trollet på gamlehjem er det duket for mer enn én vri på det klassiske eventyret»

Samtlige skuespillere fremstår som troverdige formidlere av Arne Lygres helt spesielle scenespråk, skriver vår anmelder. På bildet: Kjersti Botn Sandal og Kim S. Falck-Jørgensen.
Foto: Øyvind Eide

«Maksimalistisk regissør bryner seg på en minimalistisk dramatiker»

Dialogen er hverdagslig og virkelighetsnær. Publikum er utstyrt med hodetelefoner. Det gir en følelse av å komme inn under huden på karakterene, samtidig som fugleperspektivet gir overblikk, skriver vår anmelder.
Foto: Kim Hiorthøy

Goksøyr & Martens trener blikket vårt for det ubehagelige

Copyright 2017