En viktig side i vår erkjennelse, er hvorfor det finnes noe fremfor ingenting. Hva skyldes virkeligheten dypest sett? Det er bare to mulige hovedårsaker: Enten skyldes den en bevissthet/et sinn (mind) eller den har sin opprinnelse i materie (matter). Noen mellomting kan vanskelig forefinnes. Siden universet har en begynnelse, må det ha en årsak utenfor seg selv. Noe kan ikke bli til av ingenting. Her skjer det en (ulik) kamp om folks tilslutning, der vitenskap, som får tilført all støtte til forskning ut fra materielle årsaker, benyttes av for hva det er verdt for å diskriminere intelligent design (ID), f.eks. i Bonkowskis siste innlegg. Sett i lys av at det bare finnes to hovedmuligheter, så er det to konkurrerende hoved-ideologier. Ut fra det premisset kan eliminasjonsmetoden benyttes. Det gjelder da logisk at om den ene er feil, er den andre rett, gitt at ingen mellomform finnes. At det ikke går inn hos evolusjonister at det ikke er oppgaven til en teori som begrunner sine konklusjoner ut fra funn i naturen, å uttale seg om egenskapene hos en designer -tror jeg benyttes som maktmiddel. De hevder jo selv å vite svaret. At metodologisk naturalisme passer som hånd i hanske med filosofisk naturalisme, får derimot passere uhindret.
Det er et stort problem at kristne akademiske institusjoner kan bruke lærebøker som ikke tar stilling til Guds eksistens. Denne manglende stillingtagen kan føre til at studenter mister troen, og i verste fall blir ateister. Men moderne forskning i løpet av de siste 20 år har gitt oss innblikk i et skaperverk som naturalismens blinde årsaker ikke kan forklare, og som best forklares med en intelligent årsak.
Kan en fryktkultur forsvinne hvis den først har slått rot? Les den dramatiske historien om hvordan DDR falt sammen, og møt mannen som var først til å krysse grensen da Berlinmuren brast, 9. november 1989.