Dokumentarserien er en forspilt sjanse som ikke klarer å si hvorfor vi egentlig burde bry oss om kunst, skriver Kjetil Røed.

Mange sørger over at Vinduet legger ned papirutgaven sin. Selv er jeg mest bekymret for at den digitale satsinga kan stjele lesere fra vår avis.

Det er et tankekors at dette skjer under den regjeringen som mer enn noen annen har snakket om kultur som næring.

Kritikk erstattes av koseprat når NRK dekker kulturlivet. De har mye å lære av Dagsnytt18.

Samfunnets utfordringer er faktisk for viktige til at de skal forsvinne bak politikernes og journalistenes spill og retorikk tilpasset underholdningscenene. Det handler nemlig om oss og vår hverdag. Det er videre sjelden slik at ett partis politikk med matematisk konsekvens er den nødvendige løsning på de utfordringer vi står overfor. Og selv om et forslag virker som en god og fungerende løsning, så betyr ikke det at en annen løsning ikke kan være enda bedre.

Raymond Johansen og Kamzy Gunaratman røper at de ikke har kunnskap om bakgrunnen for ordningen med tilskudd til trossamfunn.

Et av de hyppigst brukte argumentene mot legers samvittighetsfrihet, både i spørsmålet om abort, og senest på Dagsnytt18 (29.08) i spørsmålet om innsetting av spiral, er legens møte med pasienten. Hvordan kan en lege påberope seg samvittigheten, når det så åpenlyst setter et stigma på de kvinner som må bli henvist til en annen lege for å sette inn spiral?

Det går lenge mellom hver gang partipolitikken og ­litteraturen møtes. Men i Danmark leser toppolitikere en samtidsroman mens de klekker ut en «rettferdig og realistisk» innvandringspolitikk.

Satire, humor og selvironi er flott og morsomt til en viss grense. Etter den blir det pinlig, klamt og ubehagelig. Jeg synes Lilyhammer balanserer helt på grensen.