Schopenhauer – filosofiens største tullebukk?

Den fornuftskritiske ­filosofien til Arthur Schopenhauer treffer langt bedre i 2019 enn den gjorde i 1819. Men tør vi å svelge konklusjonen hans?

Arthur Schopenhauer rokket ved filosofiens helligste overbevisning: Troen på fornuften, sier Steinar Mathisen.
Publisert Sist oppdatert

'I mitt 17. leveår ble jeg så grepet av livets jammer, slik Buddha gjorde i sin ungdom da han så sykdom, ­alderdom, smerte og død. Den sannhet som verden taler høyt og tydelig om, var at denne verden ikke kan være verket til noe godt vesen, men snarere til en djevel, som kaller skapningen til Væren, for å se med fryd på dens kvaler.'

Formuleringene tilhører Arthur Schopen­hauer. Det er i år nøyaktig 200 år siden han i Die Welt als Wille und Vorstellung (Verden som vilje og forestilling) avfeide alt som kunne kalles fornuft, og erklærte at verden er styrt av Viljen.

Boken ble først en fiasko. Men etter forfatterens død kastet folk seg over den. ­Schopenhauer ble frem til første verdenskrig en av Europas mest leste filosofer.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP