Nils-Aslak Valkeapää vokste opp blant rein, men ble kunster
Argumentet dårlig tid gjelder ikke på Henie Onstad Kunstsenter akkurat nå. Den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapääs kunst insisterer på det evige.
Det er lørdag formiddag, middels grått, en dag med mange sølepytter og vond vilje til å gå ut. Perfekt, tenker jeg nå i ettertid – den store mønstringen av viddenes og vindens venn, Nils-Aslak Valkeapää, er en markant påminnelse om at alt vær bærer livet i seg, alt har et budskap vi ikke er herre over, alt vi kan gjøre er å si som Valkeapää selv: «Så lenge livet vil spille på meg, vil jeg spille.»
Merkelig stillhet
Nils-Aslak Valkeapää vokste opp blant rein, men klarte ikke å rette tilværelsen sin mot å slakte dyr – han ble kunstner. Først lærerskole, så multikunstner, bildekunstner, musiker og komponist, forfatterskapet hans skaffet ham Nordisk Råds Litteraturpris. Selv ville han antakelig samlet alt i verbet «å være». Derfor er svært mange av bildene hans «uten tittel».
