Mannen og månen
En fremragende utstilling om månens visuelle kulturhistorie er mest interessant når månen forsvinner.
Henie Onstad Kunstsenter feirer at det er 50 år siden den første månelandingen med utstillingen Månen – fra indre verden til ytre rom.
En av mine første minner er fra et snødekt jorde i Lier mot slutten av 70-tallet. Mens jeg stirret mot den lysende, gule måneskiven i vinterkvelden spurte jeg min far om man kunne komme seg til månen med stige. «Ja, om den er lang nok», svarte han. Han kunne sagt at det var umulig, men lot meg heller fantasere videre. Hendelsen har senere vært et bilde på fantasiens karakterbyggende kraft; hvor viktig det er å tillate fabulering, holde rom for å dikte og finne opp nye verdener.
Men denne kvelden kunne også vært et bilde på hvor ødeleggende det er bare å insistere på det jordnære, det som lar seg bevise. Uten drømmer, uten å kunne strekke oss mot noe utenfor rekkevidde, kommer vi ikke av flekken som mennesker.
Forskjellige måner
