Etter Hilma af Klint må alt skrives om
Må kunsthistorien skrives om etter den oppsiktsvekkende utstillingen med Hilma af Klints abstrakte bilder? Ja, mener mange.
Installasjonsbilde fra da utstillingen ble vist på Moderna Museet i Stockholm, 2013.
Åsa Lundén/Moderna Museet
Denne artikkelen stod opprinnelig på trykk i Vårt Lands papiravis 14.05.2013, da utstillingen med Hilma af Klints bilder stod oppe på Moderna Museet i Stockholm. Nå vises bildene på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden.
Den svenske kunstneren Hilma af Klints (1862-1944) saftiggrønne landskaper er godt kjent. En fornemmer fuktigheten i luften. Men færre hadde tenkt tanken om hennes abstrakte bilder til bunns, før den store mønstringen på Moderna Museet våren for to år siden. Nå er utstillingen kommet til Norge og Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden. Det oppsiktsvekkende er ikke at Hilma af Klint malte abstrakt, men at hun malte abstrakt allerede i 1906 - flere år før den mannlige seierskvartetten Kandinskij, Malevitsj, Picaba og Mondrian malte sine, som regnes som det abstrakte maleriets fødsel i den vestlige verden. Nå er det liv og røre.
I forbindelse med den store utstillingen Å finne opp det abstrakte: 1920 - 1925 ved New Yorks Museum of Modern Art, MoMa, sier den markante kunsthistorikeren Julia Voss til Wall Street Journal at kunsthistorien må skrives om. Hilma af Klint var først.
