Den altfor unge døde i norsk kunst

«Bjarne Ness var ny», skrev Reidar Aulie. «En virkelig ung poet. Hans kunst vokser opp over byens liv som en rank søyle.»

Bjarne Ness’ berømte 
Selvportrett fra 1926, med de innovervendte øynene.
Bjarne Ness’ berømte 
Selvportrett fra 1926, med de innovervendte øynene.

Astrid J. Johannessens Uten tittel, 1992. Et tidlig portrett med den samme mystiske, innadvendte stemningen som hos den pur unge Bjarne Ness.
Astrid J. Johannessens Uten tittel, 1992. Et tidlig portrett med den samme mystiske, innadvendte stemningen som hos den pur unge Bjarne Ness.
Musikanten, et hovedverk av Bjarne Ness fra 1927.
Musikanten, et hovedverk av Bjarne Ness fra 1927.
Lesende mann på kafé, Bjarne Ness, radering 1924.
Lesende mann på kafé, Bjarne Ness, radering 1924.
Fiolinisten, (utsnitt), Bjarne Ness, 1927.
Fiolinisten, (utsnitt), Bjarne Ness, 1927.
Alf van der Hagen
Publisert Sist oppdatert

Lørdag 4. august var fødselsdagen for Percy Bysshe Shelley (1792–1822), en av de unge døde i britisk poesi. Shelley hyllet forestillingsevnen, han var en radikaler som drømte om et samfunn med mer kunstnerisk fantasi og større politisk rettferdighet.

Året før han druknet i Italia, 29 år gammel, hadde han også sett sin venn John Keats dø av tuberkulose i Roma. Han ble ikke mer enn 25 år. Keats er berømt for disse linjene: «Beauty is truth, truth beauty, – that is all / Ye know on earth, and all ye need to know.»

De unge romantiske dikterskjebnene fikk vår egen Nordahl Grieg til å skrive en vakker bok om dem: De unge døde (1932). «Alt skjønt er sant, alt sant er skjønt. På jord / er dette alt I vet. Vit ikke mer.» Slik gjendiktet Grieg de berømte linjene til Keats.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kunst kultur