Tidligere kirkegårdskonsulent Helge Klingberg står han mellom to graver på Tanum kirkegård i Bærum. Dobbeltgravplatene til høyre er et eksempel på en modell som var svært populær på 1800-tallet. Gravminnet ble laget på Bærums verk, jernstøperiet som har laget flest gravminner i Norge. Graven til venstre tilhører Fru Sophie Dorthea Finckenhagen Gislesen.
Tidligere kirkegårdskonsulent Helge Klingberg står han mellom to graver på Tanum kirkegård i Bærum. Dobbeltgravplatene til høyre er et eksempel på en modell som var svært populær på 1800-tallet. Gravminnet ble laget på Bærums verk, jernstøperiet som har laget flest gravminner i Norge. Graven til venstre tilhører Fru Sophie Dorthea Finckenhagen Gislesen.
Bruk av yrkestitler var vanlig på 1800-tallet. Denne dobbeltgraven tilhører Jens Jacob Dahll og frue Hanna Henriette Dahll og er fra 1832. Slike jernkasser var fra slutten av 1700-tallet moderne, forteller Helge Klingberg.
Bruk av yrkestitler var vanlig på 1800-tallet. Denne dobbeltgraven tilhører Jens Jacob Dahll og frue Hanna Henriette Dahll og er fra 1832. Slike jernkasser var fra slutten av 1700-tallet moderne, forteller Helge Klingberg.
Gravminnet tilhører overlærer Johan Dyring, hans kone Margrethe Dyring, sønnen Theodor og datteren Helga. Støtten har portrett av mannen i familien, Johan. Helge Klingberg peker på at støtten først blir reist når mannen dør, ikke når kona dør.
Gravminnet tilhører overlærer Johan Dyring, hans kone Margrethe Dyring, sønnen Theodor og datteren Helga. Støtten har portrett av mannen i familien, Johan. Helge Klingberg peker på at støtten først blir reist når mannen dør, ikke når kona dør.
Dette gravminnet er innrammet av et smijernsgjerde. Fru Sophie Dorthea Finckenhagen Gislesen som døde i 1847, 44 år gammel.
Dette gravminnet er innrammet av et smijernsgjerde. Fru Sophie Dorthea Finckenhagen Gislesen som døde i 1847, 44 år gammel.
Mange av gravene fra 1800- tallet er prydet med små engler. På gravene på Bryn er mange av disse fremdeles gullbelagte mens andre er falmet.
Mange av gravene fra 1800- tallet er prydet med små engler. På gravene på Bryn er mange av disse fremdeles gullbelagte mens andre er falmet.
Den første gravlagte på Bryn kirkegård var Caroline Sørensdatter Skollerud, i 1862. Øverst på korset er det innrammet en puppe og en sommerfugl, to symboler: Menneskelivet har trange kår (puppen), men i det himmelske flyr vi fritt (sommerfuglen).
Den første gravlagte på Bryn kirkegård var Caroline Sørensdatter Skollerud, i 1862. Øverst på korset er det innrammet en puppe og en sommerfugl, to symboler: Menneskelivet har trange kår (puppen), men i det himmelske flyr vi fritt (sommerfuglen).

De dødes hierarki

En gammel kirkegård kan gi oss Norges historie på 60 minutter.

Hilde Kvammen
Publisert Sist oppdatert

– Mange av de nye gravminnene ser ut som stresskofferter, utbryter Helge Klingberg, og peker på steinene som ser ut som små, identiske prikker langt borte.

Klingberg var i flere tiår Norges eneste kirkegårdskonsulent, og har tatt oss med til en gammel gravlund i Bærum.

Her ved Tanum kirke skal vi få innblikk i gravrikets hemmeligheter. For det er bare i nyere tid at gravlunder har sett ut som kontorlandskap. Ved føttene våre åpenbarer det seg nå gullbelagte engler, gotiske hvelvinger, forseggjorte smijernsgraver, storslåtte familiegraver og ansikter innrisset av stein.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kunst kultur reportasje historie